- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
For første gang er barn spurt om hvordan det er å leve i en papirløs familie, ifølge Kirkens Bymisjon.
Svarene viser at det har konsekvenser på en rekke områder, både om barnet selv er papirløst, eller minst en av foreldrene.
Til rapporten gjennomførte man 18 målgruppeintervjuer, som inkluderte 12 foreldre, som alle er eller har vært papirløse. Åtte av de 12 berørte familiene er i en situasjon hvor en av foreldrene og ett eller flere barn har opphold, og intervjuobjektene har bodd i Norge imellom ti og tjue år, ifølge Kirkens Bymisjon.
Janne Olise Raanes, avdelingsdirektør i Kirkens Bymisjon, sier rapporten påpeker brudd på barnekonvensjonen.
– For første gang har disse barna fått fortelle hvordan det er å hver dag bli fratatt barnerettighetene sine, og det er hjerteskjærende å lese. Det bør også berøre denne regjeringen og dette Stortinget. Det er barn som lider nå, og hver dag blir de sviktet av staten Norge, understreker Raanes.
Lever under stress
Hun forteller at barna lever under et enormt stress, og frykter å bli sendt ut av landet.
– Da er det ikke enkelt å konsentrere seg i klasserommet. I tillegg til egne bekymringer, har barn lett for å ta på seg foreldrenes. Det er for mye å bære for de små.
Et av de intervjuede barna sier ifølge rapporten:
«Det var sånn skikkelig skummelt å være i den rettssaken da vi mistet opphold. (…) Hvorfor er jeg her, tenkte jeg, jeg har ikke gjort noe galt. Det er ikke jeg som har forfalsket identitet, det er en av foreldrene mine. Ingen hørte på meg».
Utdanning og helsehjelp
Kirkens Bymisjon anbefaler en rekke tiltak, blant annet tilgang til barnehage og videregående skole og bedre helsehjelp.
Generelt må det offentlige hente inn mer kunnskap om disse barna, mener organisasjonen.
– Vi vet ikke engang hvor mange de er, og det er oppsiktsvekkende i seg selv. Nå er de usynlige i samfunnet. Vi må se dem, og vi må gi dem det de har krav på. For ingen barn må vise fram noe papir for å ha barnerettigheter. Det har de i kraft av å være barn, sier Raanes.
– Viktig rapport
Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), har lest gjennom rapporten.
– Rapporten er viktig, og gir kunnskap og innsikt i barns liv, der hvor man selv ikke har tillatelse, eller en av foreldrene ikke har tillatelse til å komme med gode anbefalinger om å ta barns liv på alvor. Noe som bekreftes gjennom denne er at regjeringen må finne alternative virkemidler enn utvisning av foreldre som har brutt utlendingsloven, sier han til Utrop.
– Hvilke alternative virkemidler sikter dere til?
– Et regjeringsoppevnt utvalg leverte en annen rapport til den nåværende regjeringen i januar 2022 som kom med en klar anbefaling om at man istedenfor utvisning for brudd på utlendingsloven kan heller gis tilleggstid før permanent oppholdstillatelse. Vi ser dette som et mye bedre virkemiddel, som ivaretar statens behov for en reaksjon, ved at den det dreier seg om får da ha noen flere år i Norge før man kan få en permanent oppholdstilllatelse, og etterhvert statsborgerskap. Heller dette enn at barn lider ved at familier blir splittet.
Gjenkjenner traumer
Ifølge han gir rapporten god dokumentasjon over vanskelighetene som familiene rammes av.
– Spesielt tenker vi på splittelse når en av foreldrene er uten opphold i landet.
NOAS har jobbet med mange familiesplittelses-saker, som siktes til i rapporten.
– Og da særlig gjenkjenner vi oss igjen i hvordan traumer rundt potensiell familiesplittelse og usikker situasjon påføres barn. Vi har barn som vokser opp i usikre forhold, noe som igjen får konsekvenser for deres liv. Erfaringene som det gis uttrykk for er det vi har sett i årevis når det gjelder barn som selv lever i uten tillatelse, eller når en av foreldrene gjør det. Barn lider og fratas barndommen sin.
Innsikt til politisk utforming
For Martinsen er det viktig om rapporten kan gi politikere innsikt.
– Vi trenger denne kunnskapen som gir innsikt, og som gir grunnlag til politiske beslutninger om barns liv. For dette handler om barn blant oss, som trenger å få sine rettigheter styrket. Vi trenger at politiske beslutningstakere agerer og ikke venter med å sette igang de nødvendige regelverksendringene.
Noen funn fra rapporten
- Papirløse barnefamilier får ikke dekket helt nødvendige basisbehov som bolig, mat, klær, medisiner og leker.
- Papirløse mødre og unge enslige mindreårige som lever i skjul, er spesielt utsatt for utnyttelse og vold i nære relasjoner.
- Barna vurderes ikke som selvstendige individer med egne rettigheter.
- Noen familier holder seg i skjul og kontakter ikke det offentlige eller andre instanser. De frykter for å bli rapportert og utvist. Det eneste stedet de tør å oppsøke, er helsesentrene.
