Foto: Arbeiderpartiet
- Kronprins Haakon på besøk i moské fem år etter terrorangrep - 05.11.2024
- Norsk krematoriekapasitet sprengt - 04.11.2024
- SSB: Familieinnvandringen til Norge er nå større enn før pandemien - 04.11.2024
Huitfeldt (bildet) frykter polarisering kan bane vei for høyrepopulisme.
– Det er «dem» mot «oss». Frp driver med overforenkling og gjør det vanskelig å diskutere integrering på en god måte, sa Huitfeldt, som er leder av utenrikskomiteen på Stortinget, under en debatt om høyrepopulisme i Arendal onsdag.
– Med Frp i regjering har denne retorikken i større grad blitt legitimert, sier hun.
Til NTB sier Huitfeldt at hun svarte på en utsagn fra meddebattant Kristin Clemet fra tankesmia Civita, som i debatten ga Frp anerkjennelse for partiets innvandringspolitikk.
– Mye av det de har sagt, har hatt noe for seg, sa Clemet.
– Jeg var overrasket over denne ensidige hyllesten, sier Huitfeldt.
De siste årene har det blåst en høyrepopulistisk vind over Europa, med Marine le Pen i Frankrike, Geert Wilders i Nederland, AfD i Tyskland og Frihetspartiet i Østerrike, som nå sitter i regjering. I Italia kom høyrepopulisten Matteo Salvini og hans parti Lega nylig til makten, mens Sverigedemokraterna kan bli Sveriges største parti i valget i september. Også Ungarn og Polen har ledere med sterke høyrepopulistiske trekk.
– Populistene framstiller seg gjerne som «folkets røst» og deres viktigste talerør, mener forfatter og journalist Simen Ekern, som har skrevet bok om høyrepopulismen.
Han mener det er tre fellestrekk ved de ulike høyrepopulistiske bevegelsene og grupperingene: Motstand mot islam, motstand mot innvandring og ikke minst, motstand mot internasjonale organisasjoner som EU.
Det er naivt å tro at vinden stopper ved Norges grenser, mener Ekern.
– I høyeste grad. Den er blitt en del av det offentlige ordskriftet, både når det gjelder politikere som Sylvi Listhaug og den fløyen hun representerer i sitt parti, men også i framveksten av nye medier som Resett, sier Ekern til NTB.
Det er Huitfeldt enig i.
– Vi ser at det er en polarisering i det politiske ordskiftet, sier hun.
Det er flere grunner til å frykte høyrepopulismen, mener Ap-politikeren.
– I noen grad er dette en kamp om demokratiske grunnprinsipper. Mange av disse partiene er imot demokratiske institusjoner og angriper for eksempel pressen og rettsvesenet, sier hun og viser til blant annet Ungarn og Polen.
– Det som virkelig er farlig, er den autoritære, diktatoriske høyrepopulismen, istemmer Kristin Clemet.
Ekern påpeker at høyrepopulismen er et ideologisk prosjekt og noe ganske annet enn «folkets røst».
– Dette er noe man burde følge litt bedre med på. Jeg tror politikere og andre i for stor grad har kjøpt fortellingen om at dette er noe «folket» mener.
Frps Christian Tybring-Gjedde, som også deltok i debatten, mener på sin side at høyrepopulisme er et dårlig begrep som bør erstattes med «nasjonalkonservatisme». Det bør være et honnørord, mener han.
– Innvandring det viktigste temaet for velgere i åtte av ti europeiske land. Men når de føler at de ikke blir lyttet til, blir de sinte, sier han.
– Mange nordmenn føler seg fremmedgjort. Innvandrere identifiserer seg gjerne med sine hjemland og har ofte ikke det norske i seg, sier Tybring-Gjedde.
(©NTB)
