Foto: Alyssa L. Miller
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Flere kvinner med innvandrerbakgrunn og langt færre med norsk opprinnelse bor nå krisesentrene. Samtidig betyr ikke at det er blitt mindre vold i “norske” hjem.
Slik poengterer Tove Smaadahl, daglig leder, og Lone Alice Johansen, seniorrådgiver i Krisesentersekretariatet, i en kronikk i Aftenposten.
Begge viser til rapporter fra krisesentertilbudet de senere årene, som viser at rundt 2 av 3 beboere hadde innvandrerbakgrunn.
– Samme statistikk viser at rundt en fjerdedel av brukerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for vold fra en overgriper uten innvandrerbakgrunn. I mindre kommuner med lav bosetting av innvandrere opplyser noen krisesentre at halvparten av kvinnene med innvandrerbakgrunn som bor der, er i samliv med en mann uten innvandrerbakgrunn.
Trenger oftere bosted
I en doktorgradsstudie har Solveig Bø Vatnar intervjuet kvinner som har søkt hjelp fra familievernkontor, politi eller krisesenter.
Hennes studie viser at kvinner uten innvandrerbakgrunn var utsatt for like alvorlig og hyppig vold som kvinnene med innvandrerbakgrunn. Men studien viste at kvinnene med innvandrerbakgrunn oftere trenger et sted å bo.
Overrepresentasjonen av kvinner med innvandrerbakgrunn ved botilbudet kan ha sammenheng med at kvinnene i mindre grad enn brukere med norsk opprinnelse har egne inntekter, og at flere er uten støtte i eget nettverk når de vil ut av et voldsforhold.
Når kvinner med innvandrerbakgrunn flykter fra voldsutøver, så flykter mange fra hele nettverket sitt, går det frem i rapporten. Grunnet botidskravet på tre år ved familieetablering velger ofte mange å bli i et voldelig forhold i frykt for å bli kastet ut av Norge.
Lettere å skille lag for “norske”
Nedgangen i antallet krisesenterbrukere av norsk opprinnelse kan forklares med at de i større grad enn før står på egne ben økonomisk, at de har bedre kunnskap om egne rettigheter, og at det er blitt vanligere og mer akseptabelt å skille seg. Kvinner med norsk opprinnelse har i tillegg forventninger rettet mot seg om ikke å forbli i et voldelig forhold.
