- Kristen Oslo-fotograf nekter å ta bilder av skeive - 29.03.2023
- «Ways of Seeing» og Tjønn sentrale under kritikerprisene - 17.03.2023
- – Mediene gjentar feil om Linné-benken på Tøyen - 12.03.2023
I 2023 blir skeive nektet varer og tjenester i Norge, kan Utrop i dag avdekke. En relativt profilert kvinnelig fotograf i hovedstaden nektet senest nå i mars å ta bilder av et skeivt par. Begrunnelsen er at hun er kristen og «har et verdisett og en trosretning hvor jeg ikke kan stå innenfor det å oppfordre til homofilt samliv».
Den etnisk norske fotografen skriver til det kvinnelige paret – der den ene kvinnen har familiebakgrunn fra Iran – at selv om det gjør «veldig vondt for meg å si nei til dere, så kommer religionen min på første plass dessverre» (se skjermbilde).
Den yngre Oslofotografen, med bakgrunn fra det sørvestlige Norge, viser seg å ha en rolle i Indremisjonsforbundet (IMF). Dette er en evangelisk-luthersk sammenslutning, stiftet i 1898, med omtrent 850 underliggende forsamlinger og foreninger. Mottoet er «Med Guds Ord til folket». Det kristne forbundet har sine indremisjonskretser på Vestlandet, Sørlandet og i Finnmark.
Utrop har kontaktet IMFs pressekontakt, som forsvarer fotografens valg om å ikke fotografere det skeive paret. Intervjuet kan leses lenger ned i saken.
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon tror fotografens ekskludering av det skeive paret kan stride med diskrimineringsforbudet.
– Dette fremstår som direkte forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering, som mest sannsynlig vil være i strid med diskrimineringsforbudet i likestillings- og diskrimineringsloven. Og det er muligens også et brudd på straffeloven § 186, om å nekte noen varer eller tjenester på grunn av blant annet deres seksuelle orientering, sier Thon til Utrop.
Skulle gi bildene som gaver
Det flerkulturelle paret møttes under pandemien, og de ønsket nå i vår å feire sitt toårsjubileum med profesjonelle kjærestebilder. Målet var å ta fotografier som de nå kunne gi i gave til venner og familie.
Det skeive paret er opprørte over at slik forskjellsbehandling skjer i 2023, men de ble likevel ikke helt overrasket. Som skeive er de ofte på vakt. Og de er vant til å tenke over at de kan møte på personer som ikke godtar deres seksuelle orientering. Men de trodde ikke at de skulle bli diskriminert i søken etter noen personlige fotografier.
– Vi ble svært lei oss da vi fikk dette svaret på melding fra fotografen. Samboeren min tok det veldig tungt. Skal vi føle oss annerledes på dette området også? Nå må jeg også tenke på hvordan jeg skal gå frem når jeg skal finne noen til å ta bilder av oss. Man tenker jo ikke at man bør dét her i Norge, sier kvinnen med iransk familiebakgrunn. Det var hun som først tok kontakt med fotografen.
Fotografen sa først ja til kvinnen om å avtale en privat fotosession. Først etter en del meldinger frem og tilbake ble det presisert at paret er to kvinner. Det er da fotografen med ett svarer at hennes kristne religion gjør at hun ikke vil ta bildene likevel.
Paret velger å fortelle om saken til Utrop siden de ikke ønsker at andre skeive skal komme i samme situasjon. De er redde for at unge skeive som er usikre på egen identitet, kan ta skade av å oppleve det samme. Derfor mener de det er viktig å løfte frem saken om at dette også kan skje i dag.
– Fotografen er en ung person. Du forventer ikke å møte på dette i 2023. Tenk om jeg hadde vært veldig ung og sårbar – da kunne et slikt avslag vært det som fikk personen til å nå bristepunktet. Det verste er at fotografen fronter mangfold, men ikke for seksuell legning, sier kvinnen med iransk familiebakgrunn.
– Jeg kan ikke portrettere noe som feirer likekjønnede samliv og ekteskap
Utrop har snakket med fotografen, som sympatiserer med Indremisjonsforbundet (IMF). Hun identifiserer seg som kristen og baserer sine verdier og livssyn på Bibelen.
– Hva tenker du om lovligheten i det å avslå å ta bilder på grunn av dine kunders private legning?
– I mitt kunstneriske virke bedriver jeg tjenester for å feire noe jeg har sympati for. På grunn av min overbevisning kan jeg ikke portrettere noe som feirer likekjønnede samliv og ekteskap, sier fotografen til Utrop.
Hun påpeker at hun likevel verdsetter skeive.
– Det betyr ikke at jeg ikke verdsetter homofile, for det gjør jeg, men jeg ønsker ikke å medvirke til festlighetene ved likekjønnede ekteskap og samliv. Det strider imot min overbevisning. Jeg tenker altså at dette kommer inn under samvittighetsfrihet og integritet som kunstner, og at dette er lovlig for meg å takke nei til. Samvittighetsfriheten står sterkt i Norge. Da jeg takket nei til dette oppdraget var det i god tro på at jeg har frihet til dette.
Fotografen presiserer at hun synes det var vanskelig å avslå henvendelsen. Og hun påstår at avslaget ble gjort på en «kjærlig og behjelpelig måte». Fotografen påpeker at hun i meldingen (se skjermbilde) tilbød seg å hjelpe å finne en annen fotograf.
– Ikke i tråd med Bibelen
Når Utrop ringer Indremisjonsforbundet (IMF) for kommentar, svarer medieleder Petter Olsen at det får være opp til hver enkelt IMF-sympatisør om de fronter skeive i egen bedrift eller ikke. Han ser ikke at det kan være noe problematisk ved å nekte tjenester til skeive:
– Det er helt opp til hver enkelt å avgjøre dette. Det ville vært underlig i et liberalt demokratisk samfunn at noen andre skal bestemme hvilke oppdrag man skal ta på seg. Ellers ville det ikke vært et liberalt og demokratisk samfunn, sier Olsen til Utrop.
– Hva synes IMF om slike saker?
– IMF holder ekteskapet høyt og tenker om ekteskapet at det er under én mann og én kvinne, og at et forhold mellom homofile, eller imellom heterofile samboere, ikke er i tråd med det Bibelen sier, uttaler Olsen.
Olsen tar ikke avstand fra fotografens avslag overfor det skeive paret. Han presiserer at heterofile samboerskap heller ikke er i tråd med det Bibelen sier om ekteskap, i likhet med skeive forhold.
– Du mener at heterofile i samboerskap ikke utøver forholdet sitt slik Bibelen sier?
– Ja, helt riktig, mener Olsen.
Utrop har ikke fått avklart hvorvidt Indremisjonsforbundet eller dets medlemmer derved også nekter tjenester overfor heterofile som er samboere.
– Kan være brudd på paragraf 186
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Bjørn Erik Thon, mener saken fremstår som direkte forskjellsbehandling på grunn av seksuell orientering.
– Når det gjelder argumentet om hensynet til fotografens religionsfrihet kan gjøre forskjellsbehandlingen lovlig likevel, er nok lite sannsynlig. Men siden det ikke har vært helt tilsvarende saker oppe for domstolene eller for nemnda, så kan vi ikke garantere det, selv om dette argumentet mest trolig ikke vil vinne frem, sier Thon.
– Hva kan det avslåtte, skeive paret gjøre?
– Vi i ombudet tilbyr gratis juridisk veiledning i saker som dreier seg om diskriminering og likestilling. Alle som opplever seg diskriminert, kan ta kontakt med oss. De kan også ta saken til Diskrimineringsnemnda, som er et lavterskeltilbud for behandling av diskrimineringssaker. Det er også mulig å politianmelde saken, sier Thon.
– Hvor ofte dukker slike saker opp?
– Vi får omtrent 2500 henvendelser i året som dreier seg om diskriminering, men denne saken er nokså spesiell. Vi har hatt få lignende saker til behandling hos oss. Et par lignende saker har vært avgjort av høyesterett i Storbritannia og i USA, men de sakene ble avgjort på et noe annet grunnlag, slik at forholdet til den næringsdrivendes religions- eller livssynsfrihet ikke kom på spissen, svarer Thon.
– Må være forankret i hjemmel
Menneskerettsforsker, rettssosiolog og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Hadi Strømmen Lile, påpeker at man ikke kan diskriminere basert på seksuell orientering. Enkelte, få yrkesgrupper har vel å merke i dag unntak fra loven. Men han påpeker at et argument om «samvittighetsfrihet» må være forankret i lovhjemmel. Dette betyr at unntaket må stå i en lov eller bestemmelse, noe det ikke finnes for eksempelvis fotografer.
Lile trekker frem leger som et eksempel. Disse har unntak når det gjelder omskjæring av guttebarn, som betyr at de kan avstå fra omskjæring på grunn av samvittighet. Så lenge det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å gjøre eller assistere omskjæring av guttebarn, forklarer han.
– Slik jeg forstår det, er det ingen bestemmelser som tillater folk ikke å gå tjenester til mennesker med seksuell orientering på grunn av samvittighetsgrunner. Dette blir diskriminering basert på seksuell orientering, jamfør straffelovens paragraf 186 og Likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 6. Om fotografen mener hun kan diskriminere på grunn av samvittighet, må det stå forankret i en lovhjemmel eller bestemmelse. Hvis man tilbyr en tjeneste, som å klippe hår eller å fotografere, og som man tar betalt for, kan man ikke nekte noen personer tjenesten, avslutter Lile.
Hanne Farideh Lyseth, generalsekretær i Skeiv Verden, er svært overrasket over saken:
– Dette er ikke en problemstilling som er vanlig. Det er ikke noe vi hører mye om, men selvfølgelig er det ikke lov å diskriminere på bakgrunn av kjønn, minoritetsbakgrunn, seksuell orientering eller funksjonsnedsettelse, uttaler Lyseth til Utrop.
DETTE SIER LOVVERKET
I) Straffelovens paragraf 186, «Diskriminering»
«Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens
| a. | hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, | |||||
| b. | religion eller livssyn, | |||||
| c. | seksuelle orientering, | |||||
| d. | kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller | |||||
| e. | nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. | |||||
På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.»
II) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 2. Saklig virkeområde
«Loven gjelder på alle samfunnsområder.»
Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere
§ 6. Forbud mot å diskriminere
«Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.»
