- Regjeringen vil skjerpe norskkrav for å få permanent opphold - 20.12.2024
- Holmestrand-skole får Benjaminprisen - 19.12.2024
- Snart blir det mer politi i Oslos gater - 18.12.2024
– Det er en stor mangel at det ved verifiseringen i 2016 ikke ble avdekket at Tasdemir ble etterforsket og var ettersøkt, slås det fast i en fersk rapport UNE har fått fra den norske ambassade i Ankara og en tyrkisk advokat ambassaden har engasjert.
I 2016 slo UNE nemlig fast, med henvisning til en verifiseringsrapport gjort i Tyrkia, at det ikke fantes en etterforskningssak mot Tasdemir og at hun ikke var etterlyst. Onsdag poengteres det imidlertid i rapporten at tyrkiske etterretningstjenester bruker en spesiell skjulemetode i deres etterlysningsregistre for personer som har vært medlem av PKK, som for eksempel Tasdemir.
Skjulemetoden fremmes som en av flere forklaringer på hvorfor etterlysningen av Tasdemir ikke kunne spores av UNE.
Kort tid etter utleveringen til Tyrkia i juli i år, ble Tasdemir pågrepet og plassert i antiterroravdelingen i et fengsel i Tyrkia.
Kort tid etter utleveringen til Tyrkia i juli i år, ble Tasdemir pågrepet og plassert i antiterroravdelingen i et fengsel i Tyrkia, før hun så ble overført til kvinnefengselet i Bakirköy.
Hennes norske advokat, Jan Birkeland, har opplyst til NTB at hun der skal ha signert en tilgivelsesparagraf, som på norsk antakeligvis kan sammenlignes med en form for skylderkjennelse. Ifølge tyrkiske myndigheter uttrykket hun i juli at hun ikke ønsker bistand fra advokater.
– Dette er dårlige tegn, sa Birkeland den gang, som har uttrykt stor bekymring om hennes helse og tilstand i fengselet.
I løpet av de neste ukene vil det reises en straffesak mot Tasdemir, poengteres det i rapporten, noe UNE mente ikke ville skje dersom eksaktivisten ble sendt til Tyrkia.
Tasdemir var blant de mange som kom over Storskog med flyktningstrømmen i 2015. Til norske myndigheter forklarte hun at hun hadde vært tilknyttet PKK i Irak og Syria siden 1994, men ble ikke trodd av verken UDI eller UNE.
(©NTB)