Rekordmange unge søker hjelp – frykter å bli sendt til utlandet

Det er viktig å holde trykket oppe i arbeidet mot tvangsutsendelse av minoritetsungdom til utlandet, mener arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap). Her sammen med utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Foto: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Aldri før har så mange unge tatt kontakt med hjelpeapparatet fordi de er redde for at foreldrene skal sende dem til utlandet. Det bekymrer regjeringen.

I fjor fikk Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll og minoritetsrådgivere rundt om på skoler i alt 387 henvendelser om ufrivillig opphold i utlandet.

Det er 57 flere henvendelser enn året før, eller en økning på drøyt 17 prosent, viser ferske tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) og Bufdir.

Bak mange av henvendelsene står minoritetsungdommer som frykter å bli sendt til utlandet mot sin vilje.

– Vondt å høre

– At vi ser en økning i antall saker, kan være et resultat av at flere kjenner til tjenestene. Det er likevel vondt å høre at det er en økning i antallet personer som ber om hjelp. Det er svært alvorlig og gir grunn til bekymring, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til NTB.

En viktig grunn til bekymringen er at det er begrenset hva norske myndigheter kan gjøre når en person befinner seg i utlandet, særlig om han eller hun blir etterlatt i områder som det er frarådet å reise til.

En del av sakene gjelder barn under 18 år. Det skaper særlige utfordringer, ifølge utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Utenrikstjenesten må forholde seg til vertslandets lover og regler, og det er svært varierende om disse gir beskyttelse mot tvangsekteskap eller andre handlinger som er straffbare i Norge, sier hun.

– Derfor er forebygging så viktig. Vi må forsøke å stoppe det før det skjer. Det er her minoritetsrådgivere og Kompetanseteamet spiller en verdifull rolle, sier Huitfeldt.

Øker år for år

Siden Kompetanseteamet ble etablert i 2004, har antall saker økt for hvert år. Fra 2015 til 2022 har tallet på henvendelser til teamet mer enn doblet seg.

I fjor fikk teamet 891 saker på bordet – en økning på godt over 17 prosent fra året før.

I tillegg til Kompetanseteamet er det opprettet minoritetsrådgivere på 59 videregående- og ungdomsskoler i alle landets fylker, samt ved enkelte voksenopplæringskontorer og fylkeskommunale veiledningssentre.

Det finnes også egne integreringsrådgivere ved fire utenriksstasjoner – Amman, Ankara, Islamabad og Nairobi.

I fjor fikk disse hjelpetjenestene til sammen 2.076 henvendelser.

Oppsving

De fleste sakene dreier seg om trusler og vold. Men samtidig er det altså et klart oppsving i tallet på saker som gjelder ufrivillig opphold i utlandet eller frykt for å bli sendt ut.

Av de 235 sakene som integreringsrådgiverne registrerte i fjor, dreide hele 172 seg om ufrivillig opphold i utlandet.

(©NTB)