– Opportunister ødelegger islam og andre religioner

Av
Claudio Castello
-
– Gi folk bøker og atter bøker, istedenfor bomber, er tonen fra den svensk-pakistanske politikeren Nazeem Malik.
Foto: Natasza Bogacz
– Ekstremisme, forfølgelse av religiøse minoriteter, vold og konflikthandlinger utført i Guds navn har en fellesnevner: At folk har glemt, og ikke har lært det opprinnelige fredsbudskapet i islam og i andre religioner, mener religiøs leder.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Tdiligere i høst var Azhar Haneef, leder for Ahmadiyya-muslimene i USA, på Norgesbesøk i anledning den norske menighetens fredskonferanse i Oslo. 

Et av temaene han skulle snakke om hvordan unngå og eliminere mest mulig potensialet for konflikt mellom ulike folkegrupper.

– Vi ser en stadig opptrapping av konflikter i verden, mellom ulike etnisiteter og religioner. Vi ser også en økende konfliktnivå og polarisering i ordskiftet, og trenger nye arenaer og måter å løse de store utfordringene i en mer global verden, sier Haneef til Utrop.

Grupper som IS står langt unna islams virkelige budskap om å vise respekt for menneskeliv.

– Har ikke samtidig religion, og religionsfortolkning mye å si som årsak til at konflikter oppstår?

Azhar Haneef, leder for ahmadiyya-muslimene i USA, var nylig på Norgesbesøk for å snakke om fred og forsoning mellom ulike religioner. Ifølge ham utnytter ekstremister et kunnskapsvakum blant mange muslimer for å fremme en ytterliggående versjon av religionen.
Foto : Natasza Bogacz

– Ja, på en måte. Samtidig er religion som konfliktfaktor er ofte en slags kamuflasje for geopolitikk. Religion er en del av problemet når det misbrukes av ytterliggående krefter. Men til slutt handler det ofte om det militære og politiske.

Skill stat og gudshus
Haneef er religiøs leder, men er også en forkjemper for en religionsnøytral og pluralisitsk stat.

– For meg er det å kunne skille mellom stat og gudhus et viktig moment for å hindre religionsmisbruk og ekstremisme. Jeg ser det som helt essensielt å ha denne avstanden, at religion skal handle om sivil tillit, og at staten ikke favoriserer en bestemt religion. Sistnevnte er ofte første steg mot religiøst baserte stater og forfølgelse av religiøse minoriteter.

Opportunisme og ekstremisme
– Hva er de største utfordringene for intern bekjempelse av ekstremisme?

– Vi ser opportunistiske krefter, som ikke bare ødelegger islam, men også andre religioner. Slike krefter utnytter de faktum at mange ikke har utdannelse, og ikke vet nok om de ulike skriftene. Så kan man vende tilbake til geopolitikken, til konflikter og ulike hendelser som oppfattes som urettferdige av den ene eller den andre gruppen. Slik fores et hat- og konfliktnarrativ som rettferdiggjøres gjennom en bevisst form for religiøs tro og praksis.

I en slik setting er grupper som Islamsk Stat (IS), eller Daesh, de mest ytterliggående eksemplene.

– Islam, som andre religioner, skal være en medhjelper til folks moralske kvaliteter. Islams budskap er å skape fred, anstendighet og rettferdighet. Grupper som IS står langt unna det virkelige budskapet om å vise respekt for menneskeliv.

– Folk som begår jihad i Guds eller Allahs navn har lite kjennskap til grunnbudskapet, om at det å ta et menneskeliv er å drepe hele menneskeheten.

Fredsnarrativ og kamp mot religiøs forfølgelse
– En ting er å si det skriftene påpeker, men hvordan kan man tilby folk det fredsnarrativet som du snakker om?

– Et av de store problemene er at kunnskapsmangelen om egen religion fører til et vakuum som de ytterliggående utnytter. For at folk skal virkelig skjønne budskapet så må vi ha inn mer kunnskapsbasert fokus på religion og religionsopplæring, også innenfor islam, fremhever han.

Haneef leder en retning innenfor islam som har blitt religiøst forfulgt, blant annet gjennom utstrakt bruk av blasfemilover i Pakistan, et land som ahmadiyya-menigheten regner som en av sine fødesteder (i datidens britiske India-koloni på 1800-tallet). Av den grunn har man engasjert seg i kampen mot forfølgelse av religiøse minoriteter på verdensbasis. 

– Forfølgelse av annerledestroende er noe som som må tas tak i. Men vi må bekjempe dette gjennom utstrakt dialog, og gjennom de internasjonale politiske fora som finnes. Vi må jobbe i og gjennom det internasjonale samfunnet.

Sanksjoner oppnår lite
Nazeem Malik er svensk-pakistansk politiker i Socialdemokraterna. I likhet med Haneef kom han også til ahmadiyya-moskéen på Furuset for å snakke, og da særlig om religiøse minoriteters situasjon.

– Utfordringene rundt religiøs forfølgelse må holdes oppe på dagsordenen. Vi snakker om langvarige og dype konflikter, som ender med menneskeliv, og skaper mer hat mellom folk. 

Han vil heller ha et fokus på hjelp enn straff når det gjelder til problemland.

– Sanksjonspolitikk ser jeg som lite effektivt. I land som Pakistan vil sanksjoner gjøre de fattige enda fattigere, og enda mer frustrerte og sårbare for ekstremisters retorikk. Rikfolk vil alltids klare seg. 

– Vi kan være enige om at det internasjonale samfunnet har en viktig rolle. Men har ikke også enkeltland et eget ansvar om å føre politikk basert på internasjonalt vedtatte menneskerettigheter?

– Ja, og nettopp er det viktig at vi har et robust internasjonal samfunn, som kan gi land som Pakistan og andre land viktig drahjelp i prosessen med å gjøre dette ikke bare til lov, men også til sedvane og samfunnspraksis.

Utdanning som konfliktløser
Nazeem ser også på utdanning som en av de viktigste forutsetningene for å hindre mer religiøs konflikt.

– Gi folk bøker og atter bøker, istendenfor bomber. Når folk lærer en human religionsforståelse, hvor uenigheter og konflikter løses gjennom fredelige virkemidler, så vil folk se håp. Se at det finnes muligheter og veier ut av narrativer som understøtter hat, ekstremisme og forfølgelse. 

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER