Foto: Unsplash
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi som har gitt NIBR oppdraget med å følge integreringsprosessen til ukrainerne i Norge videre. Formålet er å fremskaffe kunnskap om ukraineres erfaringer og opplevelser om deres integreringsløp i Norge, gjennom å undersøke ulike faser av bosettings- og integreringsprosessen over tid, fra og med 2023 til og med 2026.
Prosjektet bygger videre på en NIBR-studie av ukrainske flyktningers første erfaringer med mottaksapparatet i Norge våren og sommeren 2022.
– Selv om Norge har lang erfaring med å bosette og integrere flyktninger, og det er mange likhetstrekk mellom situasjonen til ukrainere og andre nyankomne flyktninger, skiller ukraineres situasjon seg fra andre flyktninggrupper, sier prosjektleder og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, Vilde Hernes til OsloMet.
Integrering med utfordringer
I løpet av 2022 ble 31.000 ukrainske flyktninger bosatt i Norge. Det er det største antall flyktninger bosatt i løpet av et år i Norge noensinne.
– Utfordringene for flyktningen selv, norske kommuner og fylker og statlige integreringsmyndigheter blir formidable framover, sier Geir Heierstad, direktør ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR til OsloMet.
Norge har også tilpasset regelverket og mottaksapparatet i Norge til ukrainske flyktninger, hvor mange er kvinner og barn og med høyere utdanning.
– Hvordan dette påvirker integreringsprosessen på lengre sikt, hvis de faktisk blir i Norge, blir spesielt aktuelt å studere fremover. Særtrekkene kan ha betydning for integreringen av ukrainere generelt, og kanskje særlig for kvalifisering og inkludering i det norske arbeidsmarkedet, sier Hernes.
