NIBR-forskere skal undersøke ukraineres nye liv i Norge

Ukraineres framtidsutsikter i Norge skal undersøkes av NIBR-forskere.
Foto: Unsplash
Forskere ved NIBR på OsloMet er tildelt et stort forskningsprosjekt som skal undersøke ukrainske flyktningers møte med og opphold i Norge de neste årene.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi som har gitt NIBR oppdraget med å følge integreringsprosessen til ukrainerne i Norge videre. Formålet er å fremskaffe kunnskap om ukraineres erfaringer og opplevelser om deres integreringsløp i Norge, gjennom å undersøke ulike faser av bosettings- og integreringsprosessen over tid, fra og med 2023 til og med 2026.

Prosjektet bygger videre på en NIBR-studie av ukrainske flyktningers første erfaringer med mottaksapparatet i Norge våren og sommeren 2022.

NIBR-forsker Vilde Hernes ser likhetstrekk mellom situasjonen til ukrainere og andre nyankomne flyktninger (Foto: Claudio Castello).
Foto : Claudio Castello

 

– Selv om Norge har lang erfaring med å bosette og integrere flyktninger, og det er mange likhetstrekk mellom situasjonen til ukrainere og andre nyankomne flyktninger, skiller ukraineres situasjon seg fra andre flyktninggrupper, sier prosjektleder og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, Vilde Hernes til OsloMet.

Integrering med utfordringer

I løpet av 2022 ble 31.000 ukrainske flyktninger bosatt i Norge. Det er det største antall flyktninger bosatt i løpet av et år i Norge noensinne.

– Utfordringene for flyktningen selv, norske kommuner og fylker og statlige integreringsmyndigheter blir formidable framover, sier Geir Heierstad, direktør ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR til OsloMet.

Norge har også tilpasset regelverket og mottaksapparatet i Norge til ukrainske flyktninger, hvor mange er kvinner og barn og med høyere utdanning.

– Hvordan dette påvirker integreringsprosessen på lengre sikt, hvis de faktisk blir i Norge, blir spesielt aktuelt å studere fremover. Særtrekkene kan ha betydning for integreringen av ukrainere generelt, og kanskje særlig for kvalifisering og inkludering i det norske arbeidsmarkedet, sier Hernes.