Foto: Ousseynou Cissé/ousseynoucisse.tumblr.com
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Urbanet Analyse har på oppdrag for NHO anslått at det trengs 1.000 nye bussjåfører årlig frem mot 2030, dersom de vedtatte politiske målene om å få nok folk til å reise kollektivt skal nås, melder nettutgaven til Bladet Vesterålen.
Samtidig øker behovet for bussjåfører voldsomt i hele landet mens mange bosatte flyktninger sliter med å få fast jobb.
Ved Voksenopplæring og Integrering (VOI) i Andøy er de oppmerksomme på denne utfordringa. Og muligheten til å møte den ble enklere da regjeringa i fjor høst kunngjorde at den ville endre reglene, og gi støtte fra Lånekassen til bussjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler.
Ved Voksenopplæring og Integrering i Andøy har vi forsøkt å fokusere på utdanninger som gir jobbmuligheter.
– Ved Voksenopplæring og Integrering i Andøy har vi forsøkt å fokusere på utdanninger som gir jobbmuligheter, sier miljøarbeider Hermod Bakkevoll til Bladet Vesterålen.
Genial idé
Etter en yrkesdag i fjor diskuterte han muligheter med rektor Stig K. Johansen. På yrkesdagen kom det fram at det var stort behov for arbeidskraft i flere yrkesgrupper. Da klekket Bakkevoll og Johansen ut en genial idé.
– Vi bestemte oss for å starte et prosjekt der bosatte får tilbud om å ta bussjåførutdanning. Dette er en bransje med gode muligheter for fast jobb.
Bosatte får ikke bussjåfør-lappen i hånda, men må jobbe for den ved å finansiere mesteparten i form av lån og stipend. Det gjelder også overnatting i Narvik når undervisninga foregår der.
– Stipend og lån fra Lånekassen utgjør 79.000 kroner. Det er det som er årsaken til at vi kunne gå i gang med dette prosjektet, sier Bakkevoll.
Imponert
Regiondirektør i IMDi Nord, Dulo Dizdarevic, lar seg imponere av prosjektet i Andøy.
– Det gjøres en veldig god jobb i Andøy kommune. Dette er forankret både politisk og administrativt, sier han til Bladet Vesterålen.
Han roser Voksenopplæring og Integrering for å tenke nytt.
– De har skjønt at 3.000 timer norskundervisning for en voksen person ikke nødvendigvis er det mest effektive for å kvalifisere vedkommende til å ta del i det norske arbeidslivet, hvor det allerede stilles svært høye krav til formell kompetanse. Det er både bra og positivt, sier Dizdarevic.
