Foto: flickr.com
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Forskere blir skyteskiver i polariserte debatter som innvandringsdebatten, og må ofte tenke seg om flere ganger før de uttaler seg til media. Det kommer frem i en artikkel publisert av Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, UiO.
– Vi vet fra representative undersøkelser blant journalister og bloggere at den høyeste forekomsten av trusler og sjikane er i saker som omhandler innvandring og politiske konflikter. Og vi vet også at publikum har lav tillit til dekningen av innvandringssaker i massemediene, sier Mette Andersson, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved SV-fakultetet på Universitetet i Oslo.
Hvis noen oppfatter forskningsresultatene som «feil» i forhold til eget politisk ståsted, kan forskere anklages for politisk styrt forskning.
Hun har intervjuet 31 forskere på migrasjonsfeltet om deres opplevelser og oppfatning av forskningskommunikasjon i et politisk betent felt.
– Forskeres formidling leses bevisst ut fra ulike politiske ståsteder. Hvis noen oppfatter forskningsresultatene som «feil» i forhold til eget politisk ståsted, kan forskere anklages for politisk styrt forskning. Migrasjonsforskere blir ofte, i likhet med forskere på andre sensitive felt, kritisert for å være normative, politisk korrekte eller passive tjenere for staten eller bestemte interessegrupper.
Kommentarfeltet bekymrer mest
For forskerne selv, er det debatter i nettavisers kommentarfelt, på blogger og på aktivistnettsteder som medfører størst bekymring. Få orker å følge debatter etter egne bidrag, da de erfarer at mange kommentarer er preget av utskjelling og tidvis hatretorikk mot forskere og minoriteter.
– Slike erfaringer gjør at forskere vurderer hvordan en rolle i offentligheten på migrasjonsfeltet lar seg kombinere med andre roller som familie og naboskap. Det er spesielt tanken på at barn kan lide under foreldres deltakelse i offentlig debatt, som trekkes fram som bekymringsfull.
Forskeridentitet kan skape trøbbel
Forskere er ulike med hensyn til hvordan de reagerer når andre i deres bekjentskapskrets diskuterer migrasjon. Mens noen går inn i debatter mellom naboer og på Facebook og korrigerer faktafeil i diskusjoner, er andre avventende og ønsker å skille forskeridentiteten fra identitet knyttet til andre arenaer.
– Når vi diskuterer kontroversielle tema vil forskningsbasert kunnskap som ikke stemmer overens med synet til sterke meningsbærere i samfunnsdebatten ofte stemples i negative ordelag; som snillistisk, politisk korrekt, rasistisk, elitistisk eller mer implisitt som naiv og kunnskapsløs. Slik kritikk er særlig tydelig i sosiale medier og i nettavisers kommentarfelt, men kommer også fram i paneldebatter og trykte medier. Det kan synes som om de politiserte debattene som følger, bidrar til å svekke forskernes og forskningens troverdighet.
