– Sosiøkonomisk bakgrunn kan forklare mye, men ikke alt

Av
Claudio Castello
-
Sosiø-oknomisk status, botid i Norge og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare mye, men ikke alt, om årsaken til karakterforskjeller mellom majoritets- og minoritetselever på videregående skole, og innbyrdes blant sistnevnte, sier NOVA-forsker Anders Bakken (illustrasjonsbilde).
Foto: Flickr
NOVA-forsker Anders Bakken har kartlagt trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever på videregående skoler i Norge.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Sammen med forsker Christer Hyggen har han prøvd å forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn. 

Et av funnene begge har gjort som er de store forskjellene i karakter og skoletrivsel mellom ulike innvandrergrupper, og at utdanningsdriv er viktigere som push-faktor for høyere utdanning enn sosiøokonomisk eller etnisk bakgrunn.

I rapporten har man studert de 20 største innvandrergruppene i videregående opplæring. Datamaterialet er basert på ungdataundersøkelser gjennomført i videregående opplæring i 2015–2017. Det omfatter selvrapporterte opplysninger fra rundt 68 000 elever fra omlag 250 videre-gående skoler over hele landet.

Familiens sosio-økonomiske status, botid i Norge og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare mye, men ikke alt.

– Tidligere forskning viser at noen grupper har bedre resultater enn andre, blant annet bakgrunn av botid som årsaksfaktor, sier han til Utrop.

Utdanningsdriv viktig
Ting som familiens sosio-økonomiske status, botid i Norge og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare mye, men ikke alt, forklarer Bakken.

– I undersøkelsen har vi måttet spørre om foreldre- og familiesituasjon fordi de unge informantene våre i videregående skolealder ikke har “egen” sosial status. Vi har blant annet sett på indikatorer på familiens sosioøkono­miske status, slik som foreldrenes utdanningsnivå, hvor mange bøker som finnes hjemme, om eleven har tilgang til eget soverom, antall biler og datamaskiner / nettbrett i familien og om familien drar på feriereiser. 

– Har foreldrenes eventuelle manglende utdanning noe å si?

– Vi ser at noen av de unge fra minoritetsgrupper rapporterer om sterke forventninger fra foreldre, et såkalt utdanningsdriv. Enkelte innvandrerungdommer gjør flere lekser enn andre innvandrerungdommer og ungdommer med majoritetsbakgrunn. Skoletrivsel og landbakgrunn kan ikke forklare alle forskjellene.  I mange tilfeller kan lav sosio-økonomisk status og kort botid kompenseres med sterk utdanningsdriv.

Hva sier tallene?

  • Norskfødte med innvandrerforeldre har 40,2 prosent i grunnskolepoeng. For innvandrere er tallet 37,3, mens gjennomsnittet (alle elever) ligger på 41,8 (samtlige tall fra 2018).
  • Innvandrerelever har i perioden 2012-2017 hatt en fullføringsrate på 56,5. Norskfødte med innvandrerbakgrunn ligger på 74,4, mens gjennomsnittet ligger på 74,9. Når det gjelder innvandrerelevene er dette likevel et hopp fra 2005-2010, hvor fullførelsesprosenten lå nede på 49,8.
  • Når det gjelder studenter i høyere utdanning, i prosent av registrert årskull (19-24 år) har norskfødte med innvandrerforeldre et høyere snitt (45,3) enn gjennomsnittet (alle studenter) på 35,4. Her ligger innvandrere etter, med 18,2.
  • Elever med vietnamesisk bakgrunn har høyest karaktersnitt (4,05). Norske elever ligger på 4,0, mens de fire landbakgrunnene med lavest snitt er afghanere, eritreere og somaliere (3,36), og thailendere (3,18).

Anders Bakken og Christer Hyggen:
Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn?
NOVA Rapport 1/2018

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER