– Denne omfordelingen av penger på kulturbudsjettet vil systematisk bygge ned folkekirken, sier leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum til Fritanke.
Offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, deriblant til moskeene, beregnes på grunnlag av tilskuddet til Den norske kirke. Prinsippet er at alle skal få like mye pr. medlem.
Selv om den samlede økningen til Den norske kirke kun er på 5,6 % forventer regjeringen at kirken gjennomfører en del rasjonaliseringstiltak, og sparer 46 millioner, slik at kirken dermed vil ha mer til rådighet.
I statsbudsjettet for 2019 legger regjeringen inn at tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke vil få en økning på rundt 15 prosent, altså en langt sterkere økning enn de 5,6 prosentene Den norske kirke får. Men størrelsen forblir den samme per medlem.
Årsaken til økningen av den samlede bevilgningen til tros- og livssynssamfunnene er at de får stadig flere medlemmer, mens Den norske kirke får færre medlemmer. Dette er en utvikling som har pågått i mange år, ifølge Fri Tanke.
Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, sier i en pressemelding at kirken hele tiden har vært innstilt på å følge opp departementets effektiviseringskrav, men at innsparingskravet så langt har ligget på 20 til 30 millioner.
– En dobling av denne summen er umulig å ta ut i 2019 uten å ramme folkekirken, sier hun.
Les også:
Det er ikke «raushet». Staten er forpliktet til å gi penger til tro og livssyn, skriver Even Gran i Fri Tank. (Artikkel fra 2016)