Folkehøgskolene vil ha flere innvandrere

Norsk-filipinske Carlisle er en av de få innvandrere som har opplevd folkehøgskole – og det angrer han ikke på:

— Det året var helt fantastisk, jeg lærte så mye om meg selv og om andre, sier han to år senere.

Carlisle Sienes (21) gikk vokallinjen på Rønningen Folkehøgskole, som er den eneste folkehøgskolen i Oslo-området. Etterpå kom han inn i Gardens drilltropp. Da begynte Idol-eventyret, den store sangkonkurransen på TV2. Nå er han blant de ti finalistene og mottar ovasjoner av dommerpanelet.

Det er ikke alltid den strake veien er den raskeste.

– Det er veldig gøy og jeg hadde nok ikke kommet så langt hvis det ikke var for all øvingen på folkehøgskolen, sier han.

Ikke karakterpress
Carlisle kom til Norge fra Filippinene for syv år siden. Da var han 14, kjente bare sin nærmeste familie og kunne ikke norsk. Han gikk ut av Bø videregående skole med gode karakterer og foreldrene syntes han kunne unne seg et hvileår uten karakterpress på folkehøgskolen.

– De visste hvor glad jeg var i musikk, sier Carlisle.

Elevrekord, men få innvandrere
Muligens er det ikke alle innvandrerforeldre som unner barna sine et folkehøgskoleopphold. Kanskje ikke alle innvandrerungdommer har lyst til å gå på folkehøgskole.

I snitt er det nemlig 1,5 er elever med innvandrerbakgrunn på hver folkehøgskole, oppgir Marit Asheim informasjonsrådgiver fra Informasjonskontoret for Folkehøgskolen. Elevtallet generelt har steget mye de siste årene. — I dag går 20 prosent flere elever på folkehøgskole enn for ti år siden. I høst begynte 7700 elever på folkehøgskole, det er det fjerde året på rad med ny elevrekord, oppgir hun.

Vet ikke om folkehøgskolene
Men de fleste elevene er altså norske. Informasjonsrådgiveren tror at årsaken til at så få innvandrere starter på folkeskole, skyldes lav kjennskap til dette skoleslaget i innvandrerfamilier.

– Dette er en skandinavisk skolemodell som ikke er så godt kjent andre steder, sier hun. Carlisle er enig: – Jeg tror mange innvandrere ikke vet om folkehøgskolene, sier han.

Rønningen folkehøgskole i Oslo har flere elever med innvandrerbakgrunn enn de fleste andre av de over 80 folkehøgskolene i Norge. – Vi var flere elever som ikke var etnisk norske i klassen min, men alle hadde bodd lenge i Norge, sier Carlisle.

Skeptiske til internat
På folkehøgskolene bor man på internat, det vil si at alle elevene bor på skolen. Marit Asheim tror dette kan være et hinder for mange innvandrerforeldre.

– Dessuten kjenner mange ungdommer et press hjemmefra for å fullføre utdanningen raskt. De opplever at de ikke har tid til et annerledes år først, sier hun og beklager dette:

– Folkehøgskolene ønsker å være et utdanningstilbud for minoritetsungdom som kan motivere til videre studier, aktivt yrkesliv og samfunnsdeltakelse i Norge. Du får to tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning dersom du har gått folkehøgskole.

For funksjonshemmede
Lundheim Folkehøgskole i Rogaland ble startet av Norges Handikapforbund i 1949. Årlig har de flere innvandrerelever med funksjonshemninger.

Rektor Ole Petter Hansen mener informasjonen om folkehøgskolene har vært for dårlig. En annen grunn til den dårlige innvandreroppslutningen på landsbasis mener han må være at foreldrene ikke ser verdien av et år på folkehøgskole.

– Jeg tror mange vil at ungdommen fortest mulig skal komme i gang med utdannelsen sin eller ut i arbeidslivet, sier han. – De ser ikke hensikten med et pusteår, som vi kaller oppholdet hos oss. Men man lærer mye av å gå på folkehøgskole. I gamle dager kalte man det et modningsår. Det er ikke alltid den strakeste veien er den raskeste, sier Ole Petter Hansen.

Ingen karakterkrav ved opptak
Du trenger ikke å ha fullført videregående for å gå på folkehøgskole, og det er heller ingen karakterkrav ved opptak. De aller fleste folkehøgskolene har 18-års aldersgrense, noe som betyr at man må være minst 18 år eller fylle 18 i løpet av høsten som man begynner på skolen.

– Det vanligste er å gå på folkehøgskole rett etter videregående, men det er også noen som tar en pause etter 2. klasse på videregående. Noen begynner på folkehøgskole etter at de har vært i militæret eller begynt på andre studier, forteller Asheim.

Lån fra Statens Lånekasse
Du får lån og stipend fra Statens Lånekasse for å gå på folkehøgskole. Det er den samme summen man får som ved annen høyere utdanning.

– Prisen på folkehøgskole varierer en del, så på noen linjer vil man oppleve at ikke støtten fra Lånekassen dekker hele beløpet. Men det finnes mange linjer hvor den gjør det! Det er i hovedsak linjer med mange og lange studiereiser som er de dyreste, forklarer Marit Asheim.

«Modningsår»
Linjen Carlisle gikk på, hadde studietur til Los Angeles som en del av undervisningen. – Det var en fantastisk tur for oss som har musikk som lidenskap, sier han og forteller om besøk i musikkstudioer og opptredener de var på. Men først og fremst vil han fremheve hva året på folkehøgskolen gjorde med ham som menneske:

– De kaller det et modningsår og det er riktig. Jeg lærte mye om meg selv i samspillet med andre og om andre menneskers følelser og behov, sier han.

Internatleder Ann-Kathrin Gloppen på Rønningen folkehøgskole husker godt Clarlisle: – Han var en varm og positiv person som virkelig så de andre elevene, sier hun.