Foto: Pixabay
Dette er noe forskere ser på i et stort europeisk samarbeidsprosjekt. Og mens deler av Europa polariseres, er det i Norge tendenser til en mer inkluderende samfunnsdebatt.
– Prosjektet handler om å utforske hvordan muslimer i Europa lever med negative stereotypier og trusselbilder i offentligheten. Og om hva de eventuelt gjør for å endre folks oppfatninger, sier Monika Grønli Rosten.
Hun er en av fire forskere ved OsloMet og Norges prosjektleder i det treårige prosjektet. I samarbeid med forskere fra Storbritannia, Frankrike og Spania, intervjuer de muslimer både i og utenfor offentligheten.
– Mye av oppmerksomheten rundt muslimer og islam i de europeiske landene i årene etter 9/11 har vært knyttet til terrorangrep og fremmedkrigere. Dette har bidratt til polariserte offentlige debatter hvor muslimer og islam ofte fremstilles som en trussel mot europeiske samfunn, sier hun.
– Hvorfor disse fire landene?
– Landene har en ganske forskjellig migrasjonshistorie og ulike måter å håndtere etniske og religiøse minoriteter på.
Mest høyreradikal terror i Norge
Rosten sier også at Norge skiller seg ut fra de andre landene på en annen viktig måte. Dette fordi vi inntil terrorangrepet i fjor sommer, stort sett bare hatt høyreekstrem terror.
– Både Breivik og Manshaus er majoritetsnorske og identifiserer seg som kristne. I Spania, Frankrike og Storbritannia, har det imidlertid vært flere alvorlige angrep utført av muslimer. Vi er opptatt av om dette gjør at offentlig debatt i Norge skiller seg ut fra de andre landene, sier hun.
Frankrike polariseres
– Dere bruker sterke ord som “trusselbilder av muslimer” og “økende angst og mistro”. Men er det mulig at frykt får en større plass i offentligheten, mens det i realiteten blir mindre polarisert?
– Her ser situasjonen litt ulik ut i de ulike landene. I Frankrike fremstår for eksempel debatten langt mer polarisert. Der kan man fort bli hengt ut i offentligheten som «islamvennlig» og «venstrevridd» bare fordi man forsker på muslimer. Dette opplever vi ikke på samme måte i Norge, sier Rosten.
For i Norge ser de også tendenser til at samfunnet blir mindre polarisert.
– Det er mange som har brukt Karpe som eksempel, der hele Norge går rundt og synger «Allah Allah ya Baba». Dette er et ganske sterkt signal om at det er noe med fordommene mot muslimer og Islam som er i endring, sier hun.
Intervjuer kjente nordmenn med muslimsk identitet
– Men det vi imidlertid ser klart, er at det koster å være muslim i offentligheten, sier Rosten.
Og det har forskerne sett etter å ha intervjuet personer som er en del av norsk offentlighet, og som kategoriseres av andre som muslim.
– Hvordan det oppleves, avhenger av hvilken rolle de har tatt eller blitt tildelt av andre. Og for noen kan det være en ubehagelig posisjon å stå i over tid, sier hun.
De har snakket med politikere, kunstnere, samfunnsdebattanter og journalister. I tillegg intervjuer de imamer i større moskeer og ledere for muslimske organisasjoner. Og ser at noe er i endring.
– Vi ser at når flere viser frem ulike måter å være muslim på, bidrar det sterkt til å bryte ned stereotypier. Et eksempel er hvordan muslimske kvinner for en del år tilbake ofte ble tildelt roller som heltinner eller ofre i media. I dag er det mange flere muslimske kvinner i offentligheten, noe som gir dem større handlingsrom, sier Rosten.
Mangler oppgjør med 22. juli
– I sommer så vi tendenser til økt polarisering i Norge. Med angrepet på Pride og Støre som oppfordret norske muslimer til å bekjempe radikal islam. Nevner noen dette?
– En viktig del av prosjektet er å se på samfunnshendelser og hvordan de påvirker alle deltakernes liv. Vi prøver å finne ut av hva som bidrar til å gjøre folk mer bevisste på sin muslimske identitet eller kanskje at det blir mer eller mindre ubehagelig å være muslim.
Og Rosten sier at hvilke hendelser som trekkes frem, avhenger litt av alder. Men at mange snakker om terrorangrep og også måten det blir håndtert på av offentlige myndigheter.
– Dette er noe som får store konsekvenser for majoritetsbefolkningens syn på muslimer, sier hun.
Flere kommer også innom Breiviks tankegods og hvordan dette ble håndtert offentlig.
– Mange nevner at politikernes ønsker om å samle befolkningen og ikke bidra til mer polarisering, kan ha ført til et manglende oppgjør og en grundig offentlig debatt med det politiske innholdet i det han gjorde, sier Rosten.
Ungdommer er forskere
Forskerne ved OsloMet får også hjelp til av ungdommer ved Alnaskolen Furuset IF, som er partnerorganisasjon i prosjektet. Furuset er et lokalsamfunn i Groruddalen med flere store moskeer og en relativt stor muslimsk befolkning.
Aqsa Umme Awan er forskningsassistent i prosjektet og har mastergrad i religionsvitenskap. Hun har sammen med Rosten samarbeidet mye med ungdommene.
– Hva bidrar ungdommene med?
– De er medforskere og dermed mer enn bare deltakere i prosjektet. De er med på datainnsamling og vi har workshops der vi sammen diskuterer forskningsspørsmål og forbereder spørsmål til intervjuene. Ungdommene gjennomfører også gruppeintervjuer sammen med oss forskerne.
Awan sier de dermed vil ha stor påvirkning på forskningsresultatene som vil bli publisert internasjonalt. Og at unge mennesker har mye å bidra med fordi de har andre perspektiver enn voksne.
– Det å bruke ungdommer til å forske på så høyt nivå, ser vi på som innovativt. Vi ser at også at de vekker deres interesse for forskning. Og det er en mulighet for ungdom til å bli hørt og tatt på alvor, sier Awan.
Lei av å forsvare muslimer som gruppe
– Prosjekttittelen heter: “Å være muslim” i et polarisert Europa”. Hvorfor anførselstegn?
– Dette handler ikke først og fremst om religiøs identitet, men det å identifisere seg som og å bli oppfattet av andre som muslim. For det er bare er en del av den sosiale identiteten.
– Vi snakker like mye om hvordan det er å være ungdom i Oslo som det å være muslim i Oslo, sier hun.
Mange ønsker også at deres tro først og fremst er en privatsak og mener “muslimer”, ofte blir snevert fremstilt.
– De føler også at de må ta ansvar for muslimer som gruppe og svare for handlinger som kommer frem i nyhetsbildet. Dette opplever mange som veldig slitsomt. De ønsker å bli sett på som individer, sier Awan.
Flere muslimske forbilder
– Er det mange som snakker om polariserte debatter i sosiale medier, som for eksempel i avisenes kommentarfelt?
– Ungdommene er ikke så opptatt av det som diskuteres i avisene, og de deltar ikke noe særlig i samfunnsdebatten på den tradisjonelle måten. De er imidlertid svært opptatt av sosiale medier, og trekker det ofte frem som noe positivt. Det kan for eksempel være å følge instagram-profiler til forbilder både i Norge og internasjonalt. Sosiale medier kan også bidra til samhold og fellesskapsfølelse.
De unge er også opptatt av muslimske rollemodeller fra populærkultur og idrett. Og Awan sier at mange snakker for eksempel om Iman Meskini som var en av hovedpersonene i NRK-serien Skam, modellen Rawdah Mohamed og komiker Yousef Hadaoui.
– De er forbilder som mange ser opp til, sier hun.
Alle møter fordommer
– Hvordan synes ungdommene det er å være muslim i Norge?
– Alle vi har snakket med har opplevd å bli møtt med fordommer fordi de har muslimsk bakgrunn.
Men hun sier at flere trekker de frem sitt lokalsamfunn som et godt sted å være muslim.
– Fordi det er «helt vanlig» å være muslim her, og fordi folk praktiserer eller ikke praktiserer på ulike måter, opplever de at folk her har veldig stor toleranse og respekt for hverandres tro, sier Awan.
I tillegg til Rosten og Awan, deltar også Viggo Vestel og Monica Five Aarset på OsloMet i prosjektet. Det finansieres av EU-midler fra NORFACE og ferdigstilles i februar 2024.
Kilde:
