Foto: Claudio Castello
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Tahir Mahmoud, som kom til Norge i 1991, deler tiden siden mellom Norge, Storbritannia og ulike reisedestinasjoner. Han har vært gjesteforeleser ved Salford University College og Høgskolen i Oslo/Oslo Met.
Som forsker innenfor feltet radikalisering og terrorisme har han vært med på å utvikle flere prosjekter og kurs innenfor temaet nasjonalt og internasjonalt, blant annet for den europeiske justiskommisjonen, som rådgivende forsker.
I tillegg er han grunnlegger av Drammen og omegn tros- og livssynsforum. I tillegg er han grunnlegger av «Gjestebud», en organisasjon som jobber for å utvikle Drammen som brobyggernes by.
Skal folks tankesett endres, eller avradikaliseres til førstegradsnivå, så er man nødt til å gå inn i roten av problemene.
Kritisk til tradisjonell ekstremismeforskning
Overfor Utrop presenterer Mahmoud en vitenskapelig begrunnet modell med data, forklaringer og løsninger som han mener skal kunne begrense radikalisering og ekstremisme til et minimum. Han kaller dette for et system for kontraradikalisering.
Ifølge modellen hans som han kaller DSS, Decision making support system, kan man både oppdage og helbrede radikaliserte ungdom før de havner på den gale siden. Samtidig har han et kritisk innfall til det han ser på som tradisjonell ekstremismeforskning.
– Her baserer man seg for mye på empirisk materiale. Jeg ser det som viktig at man kan få til en mer effektiv kartlegging gjennom vitenskapelige metoder. Spesielt må vi se på overgangen fra det vi vil se som “normal og akseptabel oppførsel” til at man uttrykker hat og begår vold mot andre mennesker.
En prosess bak radikalisering
Mahmoud sier det alltids finnes en prosess bak radikalisering, uansett radikaliseringsform.
– Vi må se på årsakene bak. Hvilken rolle spiller interne indikatorer og eksterne faktorer? Hvorfor blir enkelte voldelige og begår terror, mens andre ikke gjør det?
Forskeren snakker om tre ulike grader av radikalisering. Første grad går på en ideologisk radikalisering, der den radikaliserte er på et retorisk stadium og ennå ikke har nådd et voldelig stadium, altså viljen til å begå vold. I andregradsradikalisering har man oppnådd et voldelig mindset, mens tredjegradsradikaliserte vil med svært høy sannsynlighet begå voldelig aksjonisme, og i verste fall et terrorangrep.
– Ofte er det viktigst å unngå overgangen fra grad to til tre. En radikalisert person på nivå en er samtidig også lettere å overtale vekk.
Gjelder alle ekstremismeformer
Mahmoud ser en slik vitenskapelig analyse og debunking av ekstremisme som noe som kan brukes på alle former for ekstremisme og radikalisering, enten det er snakk om hvit makt-høyreekstremismen som fikk Breivik til å begå 22. juli-terroren eller ISIS ekstreme tolkning av islam.
– Ofte er de grunnleggende årsakene de samme, selv om man skulle kjempe på helt motsatte sider av gjerdet, forklarer han videre.
– Er det ikke samtidig litt underlig å fokusere kun på det vitenskapelige når man skal bekjempe ekstremisme? Har ikke narrativer også mye å si?
– Egentlig ikke, for bak narrativene, bak historiefortellingen og den alternative virkelighetsoppfatning som brukes av ekstreme og radikale ligger det psykososiale modeller som igjen kan forklares og avkreftes med vitenskapelige metoder. Her er det viktig å ikke generalisere, men klassifisere narrativene.
Se i ekstremismens rotårsak
Her er Mahmoud igjen kategorisk på at vitenskapelige metoder kan få folk på andre tanker.
– For meg virker ekstremismeforskning for lite opptatt av de direkte løsningene. Skal folks tankesett endres, eller avradikaliseres til en førstegradsnivå, så er man nødt til å gå inn i roten av problemene. Hva slags hjemmemiljø har personen? Finnes det et potensiale for psykisk betinget aggresjon som med “feil veiledning” kan trigges frem til fysisk aggresjon? Har personen psykiske plager? Hvor isolert er personen fra resten av samfunnet?
Kontraradikaliseringsystemet som Mahmoud har utarbeidet vil han eksportere til blant annet skoler, politimyndigheter og religiøse organisasjoner.
– Jeg håper at dette kan etterhvert utvikles til et verktøy som kan brukes uavhengig av jobbfelt. For å kunne håndtere slike store samfunnsproblemer er vi nødt til å opparbeide oss en rasjonell og resultatfokusert forståelse av ulike individer, ikke bare se den enkelte radikaliserte som en del av en stor gruppe.
