Foto: Claudio Castello
Regjeringen satser på språkopplæring for flyktninger i det reviderte nasjonalbudsjettet for 2023. I år får kommunene 138 millioner kroner ekstra.
– Vi har gått ut med en anmodning til kommunene om å bosette totalt 35.000 flyktninger i 2023. Men de siste prognosene vi har sett, viser at det kan komme enda flere. Derfor har vi har behov for å bosette flere flyktninger, sier inkluderings- og arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til NTB.
I en ny prognose kommer det fram at landets kommuner må belage seg på å måtte bosette til sammen 43.000 flyktninger. Mjøs Persen og kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) foreslår nå å øke støtten til kommunene betydelig i det reviderte statsbudsjettet for 2023.
Et av tiltakene er å gi kommunene tilskudd på 50.000 kroner per flyktning kommunen bosetter i 2023 utover det anmodede tallet fra Imdi. Dette er estimert til å koste 20 millioner i 2023 og 180 millioner i 2024. Tilskuddet vil komme i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet kommunene mottar per flyktning de bosetter.
– En slik ordning er det mange kommuner som har etterspurt, sier Mjøs Persen.
Hun beskriver pengedrysset som en gulrot til kommunene som stiller med større disposisjon enn først meldt inn.
Kraftig økning i språkstøtte
Pengebevilgningen til språkopplæring for ukrainske flyktninger øker betydelig i det reviderte statsbudsjettet. I 2023 er det satt av 138 millioner kroner ekstra, mens det i 2024 er satt av 321 millioner kroner ekstra.
– Det er viktig at kommuner som bosetter flyktninger også greier å støtte opp under dem når de skal ut i arbeid. Vi ser at mange har behov for mer enn den ettårige norskopplæringen de får i dag. Denne utvides med seks måneder, slik at den til sammen blir 18 måneder lang.
Kommunene vil få 27.450 kroner ekstra for hver person som benytter seg av tilbudet. Det er den enkelte kommune som har ansvar for å gjennomføre opplæringen.
– Samtidig er det viktig at opplæringen ikke kommer i veien for muligheten for å komme seg ut i arbeidslivet. Kommuner vil derfor kunne organisere den slik at den kan kombineres med arbeid. Håpet er at det skal gjøre integreringen enklere for kommunene, sier Mjøs Persen.
– Mange av dem som kommer har høy arbeidskompetanse. Flere av dem har blant annet bakgrunn som advokater, leger og ingeniører, og andre former for kompetanse, som bedrifter i kommuner rundt omkring i Norge etterspør, sier Gjelsvik.
Vil ha tilskudd til utleiebolig igjen
– Vi opplever at kommunene er positive til å bosette flyktninger, men det er også viktig at kommuner opplever å bli hørt når de melder ifra når de møter en kapasitetsutfordring. Noen steder blir stadig mer krevende å finne egnede boliger til flyktningene i det samme høye tempoet som det har blitt gjort hittil sier Gjelsvik.
Derfor forslår regjeringen å midlertidig gjeninnføre tilskudd til utleieboliger på 180 millioner kroner.
– Tiltaket kan bidra til å lette på utfordringen. Vi vet også at det flere steder står tomme hus, og tilskuddet kan hjelpe kommunene å sette boliger i stand og dermed øke boligtilbudet i
kommunen både på kort og lang sikt. Men det er fortsatt avgjørende at vi kan utnytte det private utleiemarkedet på en god måte, så jeg håper at privatpersoner fortsetter å åpne hjemmene sine og stille med ledig plass, sier han.
Gjelsvik sier mange kommuner nå har bygget opp et mer robust system som gjør at de kan ta imot et større volum av flyktninger enn det de kunne tidligere.
– Hvis vi ser på fordelingen er det et høyere antall flyktninger som er bosatt i byene, men hvis man ser på befolkningstall, ser man at det er distriktskommunene som har tatt imot flest. Mange steder kan dette være med å oppfylle et ønske om befolkningsvekst.
(©NTB)
