Ingen har fortalt polakkene at gården skal rives

Forrige uke meldte Dagsavisen at gårdeier Hans Martin Skoglund (88) vil rive den gamle gården og bygge en høyblokk på tomta. Men ingen har tatt seg bryet med å informere beboerne selv. 

Gården huser 29 polakker og en norsk kvinne.

Reagerer med sjokk
Polakkene får vite om rivningsplanene fra Utrops polskspråklige reporter. De reagerer med vantro og forbauselse.

Dette er vårt hjem nå.

– Vi vet ingenting om dette. Han vil rive huset? La ham bare prøve, sier Jan Buchowski (59). Han er skuffet og sint på utleieren som ikke har sagt noe til beboerne.

Han kaster seg på mobilen. I løpet av få minutter vet de fleste naboene hva som har skjedd. Ingen er glade. De vet det er svært vanskelig å finne noe som er like billig og sentralt.

Mona Sandbækk er den eneste norske beboeren i blokka. Hun flyttet hit i 1992. Hun reagerer på samme måte – med sjokk. Hun har heller ikke hørt noe. Å flytte er like uaktuelt for henne som for polakkene.

Polakkene kjenner gårdeier Skoglund godt, nesten alle har jobbet for ham mange ganger før og de har stor respekt for den gamle nordmannen. Men han har ikke sagt noe om dette til dem. Alle blir forbauset over nyhetene.

Forfall og manglende vedlikehold
Ting var helt annerledes for tolv år siden da han flyttet inn i gården, forteller Jan Buchowski (59). Gårdeieren brydde seg den gangen. Han besøkte dem ofte, hilste på alle. Trengte du en seng, så fikset han det for deg.

I dag lar han gården forfalle. Naboene klager på forfallet, kommunen klager på manglende vedlikehold. Men de som bor der har sluttet å klage til gårdeieren.

– Etter hvert ble det meningsløst å be ham om å fikse noe. Det siste jeg husker vi fikk byttet ut var varmtvannsberederen. Vi ventet tre dager uten varmt vann på at den nye berederen skulle komme. Det var to år siden, sier Jan.

Katarzyna Ostapczuk (57) har sluttet å vaske vinduene sine. – Jeg er redd for at de skal falle av hvis jeg vasker, sier hun.

Før hun endelig fikk reparert en lei taklekkasje, måtte hun gå på kjøkkenet med paraply, forteller hun. Men hun vil ikke flytte.

– Første gang jeg så leiligheten for 15 år siden tenkte jeg, «Herregud, jeg vil tilbake til Polen». Men det har endret seg. Vi har tatt vare på leilighetene. Nå kan jeg ikke lenger forestille meg å bo et annet sted. Mange sier: “Jeg skal tilbake til Polen!”, men de kommer alltid tilbake til Opplandgata.

– Vi har blitt som en stor familie. Alle her tar vare på hverandre. Dette er vårt hjem nå, sier Katarzyna.

Pusser opp selv
Hvis vi fikser noe, kan vi be om tilbakebetaling for materialer. Vi får pengene tilbake, ja. Men samtidig blir leien skrudd opp en eller to tusen kroner. Folk har sluttet å søke erstatning. Hvis de gjør noe, betaler de like godt selv, sier Jan Buchowski.

Alicja Wisniewska og Roman Kujawa flyttet for fem år siden til en leilighet i fjerde etasje. Nylig pusset de opp stua. Hadde de visst at bygget skal rives, ville de kanskje latt være å gjøre det, mener de.

Slawomir Olechowicz er 66 år gammel. Han bor i andre etasje.

– Nei, Skoglund har ikke sagt noe. Men han er tross alt eieren, og eierrett er en hellig ting. Vi kan ikke blande oss. Jeg skulle bare ønske at han sa i fra, da ville jeg ikke brukt så mye penger på maling.

Olechowicz trives veldig godt på Vålerenga. Her har han bodd i 15 år. Han liker Polen også, men det er her han føler seg mest hjemme. Kanskje han skal flytte inn i et av de små trehusene i nærheten, tenker han.

– Da har vi tre måneder på oss før vi må flytte, i verste fall. Det er bra. Da kan vi feire jul siste gang alle sammen her i Opplandgata, akkurat som vi gjør hvert år. Synd at vi må flytte. Jeg har min pub her, min butikk. Det blir trist, sier Olechowicz.

Utrop har prøvd å ringe Hans Martin Skoglund flere ganger, uten hell.

Må få tillatelse først

Advokat Ragnhild Løseth fra Leieboerforeningen sier til Utrop at en eier ikke kan si opp leieavtaler med begrunnelse i at bygget skal rives.

Først må han få tillatelse til riving fra kommunen. Etter det kan han gi en oppsigelse til leieboerne.

– Oppsignelsestid på tre måneder kan ikke begynne før eieren har mottatt en gyldig tillatelse til å rive, sier Løseth.

Hun oppfordrer de som fikk leieøkning til å undersøke om økningen stemmer med husleielovens regler.