Foto: Demokratene
– Innvandrere må adoptere norske holdninger, språk og kultur i større grad enn hva man forventer ved en normal integrering, sier Geir Ugland Jacobsen, leder av Norgesdemokratene til Utrop.
Det nasjonalkonservative partiet har nå startet opptrappingen til valgkampen før årets kommunevalg.
Trenger ikke være tvangspreget
– Vi ser tendenser til oppvekst av klankulturer slik som i Sverige, og dette må vi gjøre noe med. Da er det nødvendig med assimilering, sier Jacobsen.
Ifølge Store norske leksikon: “oppfattes assimilering vanligvis som en minoritetspolitikk ført overfor en språklig eller kulturell minoritet eller innvandret gruppe for å gjøre den mest mulig lik majoritetsbefolkningen. En enveisprosess der det er nødvendig å endre sine grunnleggende kulturelle verdier.”
–Hvordan skal assimileringen foregå?
– Vi mener at vi kan gjøre det med positive insitamenter, det trenger ikke være så tvangspreget. Vi må ha krav, men det kan ikke være så strengt at ikke engang nordmenn kan tilfredsstille disse, sier han.
Norsk som etnisk betegnelse
– Hvem er nordmenn? Er det de som har norsk pass?
– Et krav er å snakke norsk. Og i tillegg ha en vilje til å yte sin del, som å ta en jobb, sier Jacobsen.
Men han mener at å være norsk også er en etnisk betegnelse, og at det blir en vanskelig grenseoppgang.
– Det er sammensatt av en rekke faktorer som kultur, etnisitet og språk. Jeg blir aldri kineser av å flytte til Kina, sier han.
Ingen paralleller til fortiden
– Ser du paralleller til fortidens behandling av våre egne nasjonale minoriteter? Og tror du samer kan reagere på at dere bruker begrepet assimilering?
– Vi ser ikke den parallellen. Og dette har ikke vi vært med på, sier Jacobsen.
Han mener også samer ikke er et urfolk mer enn resten av befolkningen.
– Det var fra Nord Europa at de første nordmenn kom, og ikke fra Sibir, hvor samene antagelig har kommet fra. Men de er et naturfolk som lever i rimelig pakt med naturen, på tross av vi andres dårlige påvirkning, sier han.
– Dere skriver i siste nyhetsbrev at det ikke er noen tvil om at vestlig kultur er best og overlegen, er det noe dere står for?
– Jeg vil ikke være så kategorisk. Den er nok overlegen i forhold til en del andre kulturer når det gjelder for eksempel menneskerettigheter og frihet – enn så lenge. Men vi ligger dårlig an på andre måter, og spesielt i forhold til forvaltning av naturen, sier han.
Skille mellom religionsfrihet og ideologifrihet
– Har du noen eksempler på assimilering? Vil dere for eksempel begrense muligheten til å gå med hijab?
– Vi diskuterer om vi ønsker å forby hijab i noen situasjoner og miljøer. Det er fordi dette er et uniformsplagg som tvinges på mange kvinner. Det skaper veldig avstand, og det motsatte av integrering og assimilering, sier han.
Han mener det kan være aktuelt med et forbud i for eksempel offentlige etater og skoler.
– En lærer bør ikke bære hijab, sier Jacobsen.
– Ser du at dette kan være i konflikt med religionsfriheten?
– Nei, dette dreier om ideologifrihet og ikke religionsfrihet. Det kan ikke være slik at hvis Hitler hadde kalt nazisme for religion, så skulle han hatt full frihet for det, sier han.
Han understreker imidlertid at partiet ikke er mot innvandrere, men vil ha bort uheldige elementer som ødelegger for de som oppfører seg bra.
– Det er viktig at innvandrere skikker seg og ikke forlanger særbehandling. Og vi ønsker også å utvise de som er kriminelle utover et visst nivå, sier han.
Føder ikke nok barn
Partiet mener også det bør være flere økonomiske insentiver som gjør at norske kvinner føder flere barn.
– Det er en fallitterklæring at vi ikke greier å opprettholde egen befolkning. Vi må også nesten se på etnisk norske kvinners fødselsrate separat. Og den er veldig lav, sier Jacobsen.
– Hvordan skal dette foregå i praksis? Skal insentivene avhenge av etnisitet?
– Dette må skreddersys. Man kan for eksempel forlange at en kvinne har vært i fulltidsjobb i minst to år. Da kan det hende vi får en del muslimske kvinner ut fra kjøkkenet. Og de som ikke gjør det, får ikke penger. Da blir det ikke disse kvinnene som opprettholder den norske befolkningen, sier Jacobsen.
Ifølge ulike meningsmålinger har Norgesdemokratene mellom 0,8-2,2 % av velgermassen på landsbasis, men har hatt større oppslutning lokalt, blant annet i Agder.
Assimilering en virkningsfull metode
Torjer Andreas Olsen er professor i urfolksstudier og leder for Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø.
– Hva er assimilering?
– Assimilering betyr å få bort ulikhet og mangfold, og skape enhet. Det handler om forskjellige metoder for å få minoriteter og urfolk inn i majoritetsbefolkningen, sier Olsen til Utrop.
Han har kolleger blant annet i USA, Canada, Australia, New Zealand og Etiopia som også forsker på urfolk og minoriteter. Og de ser at når det gjelder assimilasjon er det veldig mange fellestrekk.
– Assimilasjon og assmilasjonspolitikk er en maktpolitikk og en undertrykkingspolitikk som er virkningsfull. Det er basert på en ide om å gå fra noe dårlig og primitivt til noe bedre, sier Olsen.
Formålet med fornorskning
Professoren sier at målet med assimileringen eller fornorskningen i Norge var å gjøre alle minoritetene norske. Men at assimileringen ikke nødvendigvis var vondt ment.
– Ideen var at Norge skulle bli et bedre land, samtidig som samer, kvener og norskfinner også fikk det bedre, sier han.
– Fungerte det?
– De fleste gikk i alle fall over til å bli helt norske. Og selv om det ikke var noen regelrette forbud, var det en veldig streng instruks som har blitt opplevd som forbud mange steder, sier Olsen.
– Historieløst og kunnskapsløst
– Hva synes du om at et norsk politisk parti har assimilering som en del av partiprogrammet?
– Den verste siden ved assimiliasjonspolitikk er ideen om at det er en verdimessig vurdering der noe er mer verdt enn noe annet, sier Olsen.
Men han sier også at det for 170 år siden da fornorskningspolitikken startet, ikke nødvendigvis var like uttalt.
– De visste ikke så mye om det, mens i dag vet vi imidlertid veldig mye mer. Og et forslag om assimilasjon i dag er særdeles historieløst og kunnskapsløst, sier professoren.
Skolens assimilering
Han forteller at skolen var arenaen som ble brukt mest til assimilering, og at dette også vil være den mest effektive stedet for assimilering også i dag.
– Vi har mange eksempler på at skolen ble et middel til å gjøre politikk om til følelser og kroppslige erfaringer. For eksempel måtte elever som hadde brukt samisk stå i skammekroken. Og skammen med å bruke språk og være samisk, har vært en stor del av assimileringen, sier Olsen.
– Hva skjer med de som blir assimilert?
– Det er veldig mye indirekte og lite målbart. Men du blir til slutt overbevist om at det nok er best å ha blitt norsk, sier han.
Taper personlig identitet
Han snakker også om det som på fagspråket kalles “colonalization of the mind”
– Å kolonisere sinnet handler om at det ikke bare er leveområdet og språket som tas, men tenkemåte og kunnskap. Du taper ikke bare språk og kultur, det endrer ideen om hvem du er, sier Olsen.
Han forteller at det også har ført til familiekonflikter når noen vil definere seg som samisk og andre som norsk. Og at mange føler seg også som verken norsk nok eller samisk nok.
– Det er en helt klassisk minoritetssituasjon å være i, sier han.
Men noe er også i endring.
– Særlig i det sjøsamiske samfunnet, der jeg kommer fra, ser vi at flere ser seg selv som både norsk og samisk. Det er en positiv tendens fra å være verken eller, sier han.
Ulike indentiteter og norskhet
Og legger til at han mener det er mulig å ha to identiteter samtidig, uten å bli mindre norsk av den grunn.
Det at det i Norge er mulig å tilhøre to folk samtidig, mener han også er en stadig voksende idé.
– Kongen taler om at Norge er grunnlagt på territoriene til to folk; det samiske og det norske. Det er en anerkjennelse som går veldig høyt opp, og noe som er nedskrevet i Grunnloven og lovverket, sier Olsen.
Og han mener det Norge bør lære, er også å håndtere det store mangfoldet som alle er en del av. Selv om dette også har utfordringer.
– Vi skal ikke late som om dette er problemfritt. Men det er også problemer med monokulturer. Og å ha en monokultur i Norge, er uansett kun en ytre høyre-utopi, sier professoren.
