Foto: Koubang M. Enyam
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
I sin masteroppgave ved Institutt for sammenlignende politikk fra i fjor, avdekket Runa Falck Langaas nordmenns negative følelser rettet mot rom-befolkningen. De har ikke endret seg mye siden tiden da man ønsket å fornorske denne minoritetsgruppen, skriver Aftenposten.
Runa Falck Langaas brukte svar fra Medborgerpanelet, en nettbasert undersøkelse designet av forskere fra UiB.
– De som fikk spørsmål om romer, var nesten like lite tilbøyelige til å invitere vedkommende på visning som de som fikk spørsmål om Hells Angels og Profetens Ummah, forteller hun.
– Romer er en utgruppe – noen man ikke vil ha noe med å gjøre.
Ikke nabo, ikke venn
Svarene fra undersøkelsen til HL-senteret viste at romfolket er den mest mislikte minoritetsgruppen i Norge. Respondentene ville vært misfornøyd om de måtte forholde seg til en rom som venn, eller få romer-naboer.
– Det er påtagelig hvor utbredte de negative holdningene er til romer. Det er betydelig større utbredelse av sosial avstand, det vil si negative holdninger, til denne folkegruppen sammenlignet med alle de andre gruppene vi undersøkte, sier stipendiat og prosjektleder ved HL-senteret, Vibeke Moe.
Antisemittisme og muslimfiendtlighet henger også sammen med negative holdninger til andre grupper. Dette kan forklares med en bredere fremmedfiendtlig tendens, mener Moe. Tiggerdebatten har også bidratt, sier hun.
Utestengt og uendret
– Romfolket er en utgruppe – noen man ikke vil ha noe med å gjøre. Lovendringer skulle tilsi at vi ikke diskriminerer romer. Det er mulig de negative holdningene var enda mer utbredt for 100 år siden, men det var sjokkerende tall vi fant, sier Falck Langaas.
Hun mener det kan henge sammen med at det ikke har vært noen bred sosial mobilisering for romfolket i Norge, tilsvarende for eksempel borgerrettighetsbevegelsen i USA og kvinnebevegelsen. Samtidig det har ikke vært romfolket selv som fremmer sine krav, mener Falck Langaas.
– Fordommer kan ofte ha en rot i virkeligheten. Samtidig gjør fordommer og stereotypier at vi lettere oppfatter noens oppførsel på en måte som er i tråd med fordommene våre. Når en ikke-rom person gjør noe kriminelt, ser vi det som en individuell handling. Når noen med rom-bakgrunn gjør noe galt, stemmer det overens med stereotypiene, og vi får bekreftet våre fordommer mot en hel gruppe.
