Bjørgo har fulgt det høyreekstreme miljøet i 30 år. I tillegg til alderen på de involverte har han også sett en annen tydelig utvikling: Miljøet har flyttet seg fra gata til data.
– Dataaktiviteten gjør det lettere for folk å finne meningsfeller og det oppstår ekkokammer. Det blir færre voldelige konfrontasjoner, men mer hatefulle ytringer, sier Bjørgo. Han ser på høyreekstremisme på Internett som et alvorlig, demokratisk problem:
– Vi utførte nettopp en studie blant stortingspolitikere. 40 prosent av toppolitikerne har fått alvorlige trusler, og rundt ti prosent vurderer å trekke seg fra politikken. Andre sier at de ikke involverer seg i kontroversielle tema av frykt for konseskvensene. Vi ser også mye hat rettet mot ungdomspolitikerne. Alt dette er et problem for demokratiet, sier Bjørgo.
Han forteller at mange i de ekstreme miljøene tror på konspirasjonsteorien om et Eurabia – at muslimer og politikere i Vesten samarbeider om en islamistisk maktovertakelse i Europa. Dette er ikke bygget på fullstendige teorier, men mer hatprat. I verste fall kan konspirasjonsteorien bikke over i ekstemisme slik Anders Behring Breivik gjorde 22. juli, sier Bjørgo. Forskeren etterlyser en handlingsplan mot islamofobi, slik det allerede finnes mot antisemittisme.
Les mer om høyreekstremisme, hatprat og islamofobi på NRK.
