Foto: Unsplash
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I en panel i regi av Agenda på Kulturhuset spurte man seg på hva som er årsakene til at personer med innvandrerbakgrunn stemmer i mindre grad enn andre, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å få opp stemmegivningen.
NRK har tidligere skrevet om at valgdeltakelse blant innvandrere gikk ned i siste kommunevalg i 2019 og stortingsvalg i 2021.
Så hva kan man gjøre for å motvirke denne utviklingen?
Hoda Imad, fylkesrådslederkandidat i Akershus for Arbeiderpartiet, så det som viktig at partiene inkluderer flere flerkulturelle fjes i listene.
– Vi ser at flere innvandrerjenter klarer å engasjere seg i ungdomspolitikken, og at de er på samme stemmegivningsnivå som andre ungdommer. Så en av utfordringene er å kunne få flere av guttene til å bli engasjert. Vi lever også i en dyrtid, som påvirker mange av i landet, og en god del med innvandrerbakgrunn er blant de som påvirkes hardest, fordi de er i lavinntekstyrker, eller uten jobb og i trygd. Så et av tiltakene er å kunne få partiene til å fokusere mer på “lommeboksakene”.
Utdanning påvirker
Innvandrere føler samtidig også de samme trendene som befolkningen ellers, uttalte Johannes Bergh, leder for valgforskningsprogrammet ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF).
– Folk med utdanning er mer tilbøyelig til å stemme enn de med lavere utdanning. Unge stemmer mindre enn eldre. Utdanningsnivået og alderen i innvandrerbefolkningen er lavere, og det har også en betydning. Så er det andre spesifikke forhold, som at for innvandrervelgere vil det ta tid å venne seg til det norske politiske systemet, bli kjent med partiene og skjønne hva de ulike partiene står for. Noe som er vanskelig nok for de av oss som har bodd hele livet i Norge.
Innvandrermiljøene kan heller ikke sees på som en størrelse. Noe som forklarer hvorfor grupper som øst-europeere har den laveste stemmegivingen blant innvandrervelgere.
– Noen kommer som arbeidsinnvandrere med kortsiktige opphold i sikte, mens grupper som flyktninger og asylsøkere ser for seg at de skal bli værende i landet. Om førstnenvte gruppe har noe fokus på politikk så er det oftest hjemlandets politikk. Om noen av oss hadde reist til Polen er det ikke sikkert at vi hadde blitt engasjert i polsk politikk.
Nettverk og miljø
Representasjon kan for mange være en sterk påvirkningsfaktor for å stemme, sa forskeren.
– Når vi ser at det kommer ut politikere fra de ulike miljøene, som har stort nettverk, så har det stemmepositivt effekt, sa Bergh.
Grupper som de med somalisk og pakistansk bakgrunn har hatt større stemmegivning nettopp fordi de har store organisasjoner.
– Grupper som norsk-pakistanerne startet allerede å stemme i 1983, da de fikk retten til å stemme i kommunevalget, og har flere tiårs erfaring med stemmemobilisering.
Imad sa det er viktig å skape kontakt og tillit med de ulike nettverkene og organisasjonene.
– Vi må vise at det er ikke kun korttidsforhold i en valgkamp, men langsiktig arbeid som vi trenger for å få god kontakt. Spesielt for å komme i kontakt med innvandrerkvinnene så kan man kontakte de tradisjonelle organisasjonene som Røde Kors, som ofte har tiltak som språkkaféer. Å kunne erkjenne hvor folk befinner seg er noe som er viktig, ikke bare med innvandrere.
Egne innvandrerlister?
I land som Sverige og Nederland har egne innvandrerbaserte partier oppstått som følge av følelsen av å ikke være representert godt nok i hovedstrømspolitikken.
– I Oslo hadde vi et forsøk på å få til et eget “innvandrerparti” under kommunevalget i 2007, som ikke var veldig vellykket. I Sverige hadde vi Nyans under siste riksdagsvalg i 2022, som gjorde det godt enkelte steder, men som ikke ble representativ på landsbasis, sa Øyvin Kleven, seniorrådgiver ved SSB.
– Viktig å hindre politisk utenforskap
Imad mente på sin side det er viktig å anerkjenne innvandrervelgere som stemmegivere, og at innvandrervelgere bruker sin stemmerett.
– Å stemme skaper tillitsbånd til fellesskapet, institusjonene og i befolkningen. Jo flere som ikke bruker stemmeretten, dessto flere som vil oppleve politisk utenforskap. At hverken stemme eller politisk mening betyr noenting. Vi er også et folkestyre. Hvis vi ikke klarer å ha folk rundt omkring kommunestyrer, fylkesting, Storting og regjering som virkelig representerer folket har man ikke klart å representere alle.
Kleven ser som bekymringsverdig at enkelte grupper ikke stemmer.
– Vi har alltid hatt ulike valgdeltakelse mellom de som er ressurssterke og ikke så ressurssterke. Når vi ser at dette er økende så er det grunn å være bekymret.
Ifølge Bergh vil politikere nødvendigvis ikke representere alle i samfunnet.
– Samtidig er det underminerende for de politiske institusjonene hvis det er grupper i samfunnet som ikke deltar. Her tenker jeg de politiske partiene har en viktig rolle, ved å kunne mobilsere velgere og gjøre seg selv relevante. Også mydighetene har en viktig informasjonsoppgave. Forskning har vist at det å gi informasjon om stemmegiving, om hemmelige valg kan ha en positiv effekt.
