Foto: Ram Gupta
- – Ville bli frivillig for å gi noe tilbake - 17.11.2024
- Shelmith, Jawad og Amalie nominert til Gulljerven - 15.11.2024
- – Aktiv dødshjelp er forbudt i følge islam - 14.11.2024
Statsminister Erna Solberg, integreringsminister Jan Tore Sanner, finansminister Siv Jensen og kulturminister Trine Skei Grande var alle med på lanseringen som ble avholdt på Hellerud videregående skole.
Under sin tale nevnte integreringsministeren tre hovedutfordringer på feltet: lav sysselsetting, kompetansegap og utenforskap.
– Opptil 70 prosent av de nyankomne som kom i perioden 2015-16 har ikke fullført grunnskoleutdanning. Nye tall fra IMDi viser også at kompetansemangelen er særlig fremtredende blant kvinner.
Integrering skjer gjennom kunnskap. Vi skal ha tydelig prioritering av utdanning og kvalifisering.
Fokus på kompetanse og utdanning
Sanner sa at formell kompetanse blir viktig for alle, spesielt i en tid hvor det norske arbeidslivet krever dette, og hvor ufaglærte jobber blir færre.
– Integrering skjer gjennom kunnskap. Vi skal ha tydelig prioritering av utdanning og kvalifisering.
I de kommende årene vil Norge ha behov for opptil 70.000 fagarbeidere, påpekte han videre.
– Flere må få formell kompetanse som kvalifiserer for arbeidslivet. Vi må satse på reell kompetanse og fagbrev istedenfor stadige kurs uten mening slik at introduksjonsprogrammet kan bli mer effektivt.
Flere minoritetsbarn til barnehagene
For å sikre en god start på integreringsløpet inn i det norske samfunnet er det viktig å få innvandrerforeldrene med på laget, slik at flere av barna går på barnehage.
– Vi skal ha flere minoritetsspråklige barn i barnehage ved å satse på gratis kjernetid og aktiv rekrutteringsarbeid. Vi vil sørge for at flere minoritetsspråklige barn går i barnehage, slik at de lærer norsk og får venner.
For å hindre frafall, særlig av sårbare grupper i eldre skolealder, slik som enslige nyankomne, foreslår Sanner følgende tiltak:
– Unge innvandrere som kommer til Norge i ungdomstiden, må få bedre grunnopplæring slik at de kan gjennomføre videregående skole. De må være på skolen sammen med andre ungdommer, ikke på voksenopplæringen, sier integreringsministeren til Utrop.
Krever egen- og samfunnsinnsats
I strategien heter det at integrering er en toveis prosess hvor både myndighetene og den enkelte innvandrer skal samspille, men hvor sistnevnte må legge en stor egeninnsats.
– Integreringsløftet krever innsats fra mnage aktører, i offentlige tjenester, arbeidsliv og i det sivile samfunnet. Men først og fremst kreves det en innsats fra den enkelte selv…Vi må stille tydelige krav om at alle selv må gjøre en stor innsats for å lære norsk, forstå det norske samfunnet, delta og bidra til fellesskapet, skriver statsrådene i strategien.
Et løft for integreringen
Til Utrop sier integreringsministeren at dette skal være et integreringsløft.
– I regjeringserklæringen som ble presentert i januar, ble det avklart at regjeringen vil gjennomføre et integreringsløft. I strategien som ble lagt frem i dag, viser vi hvordan konkret hvordan dette skal gjennomføres. Integreringsløft betyr at innvandrere i større grad skal delta i arbeidslivet, og i andre felleskap i samfunnet. Vi kaller det et løft fordi vi må lykkes bedre med dette enn vi har gjort så langt.
– Hva ser dere som det viktigste med den nye integreringsstategien?
– Det viktigste er en tydelig satsing på utdanning, kompetanse og kvalifisering, slik at flere innvandrere kan delta i arbeidslivet og i det norske samfunnet. Vi ser at utdanning og norskkunnskap er det viktigste for å lykkes med god integrering. Barn og unge med innvandrerbakgrunn lykkes godt på skolen, har høyere sysselsetting enn sine foreldre og er godt integrert i samfunnet.
Sanner påpeker at flere må få mulighet til å ta utdanning, særlig fag- og yrkesopplæring, som en del av introduksjonsprogrammet.
– Vi lanserte strategien på Hellerud skole, der elevene får et tilbud om tømrerutdanning og forsterket norskopplæring samtidig. De får et fagbrev de kan være stolte av, og en kompetanse som det norske samfunnet trenger. Flere kommuner må gi slike tilbud, slik at innvandrere kan få en trygg jobb og bidra til å skape verdier for fellesskapet. Vi må også sørge for at alle snakker og forstår norsk. Norskopplæringen må derfor bli bedre.
Selvforsørgelse som målsetning
Sanner forteller videre at målet for integreringsstrategien er at innvandrere i større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv.
– De som skal leve og bo i Norge, må være en del av store og små fellesskap i samfunnet vårt. Flere innvandrere må komme i jobb, slik at de kan forsørge seg selv og sine og bidra med sin arbeidsinnsats til verdiskaping og utvikling, slik at vi kan sikre et økonomisk bærekraftig velferdssamfunn. Vi vil også bygge fellesskap mellom innvandrere og nordmenn, og forhindre segregering. Når vi møtes og blir kjent, i nabolaget, i idrettslaget, på språkcafeen eller andre steder, skaper vi også tillit og samhold. Det er viktig for det norske samfunnet.
Ser dere også dette som en strategi som kan prege integreringspolitikk i tiden fremover, uansett hvem som sitter med departementsnøkkelen?
– Ja, dette er en retning og tiltak som det bør være en bredt politisk oppslutning om.
Fornuftige grep
Leder for tenketanken Minotenk. Linda Noor, ser positivt på satsingen.
– Særlig er det å satse på ekstra språkopplæring et fornuftig grep. Språkopplæring i praksis er som oftest mye mer effektivt og mer motiverende. I tillegg er sosial intergrering kjempeviktig, legger hun til.
Styrker ikke integreringen
Siri Gåsemyr Staalesen, stortingsrepresentant og integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, mener på sin side at satsingen ikke styrker integreringen
– For oss er dette skuffende lesning. Her finnes det ingen reelle tiltak som vil styrke fellesskapet eller arbeidslivsdeltakelsen for innvandrere og flyktninger. Å stille krav er greit, men her overlates det for mye til den enkelte. Og det ligger en selvmotsigelse når regjeringen på den ene siden går inn for å styrke “arbeidslinjen” overfor denne gruppen, samtidig som man kutter i arbeidsmarkedstiltak og lønnstilskudd i statsbudsjettet til neste år.
– Integrering handler jo om å flere i jobb, men også få flere i jobb til en lønn det går an å leve av. I våre alternative budsjett har vi blant annet styrket bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og til Jobbsjansen de siste årene. Migrasjonsutvalget i Ap har også gått inn for en styrking av voksenopplæringen. Ap vil tilføre økte ressurser, kompetanseheving og tettere samarbeid mellom voksenopplæringen og arbeidspraksisplassen.
Et punkt Ap er enige med regjeringen handler om den individuelle tilretteleggelsen.
– Vi ser jo at det har kommet flyktningen med høy studiekompetanse, blant annet syrere. Her er det viktig med tilpasning til den enkelte, slik at vi tilpasser opplæringsløp i forhold til de kvalifikasjonene hver enkelt bringer med seg.
Bosett etter kompetanse
At regjeringen vil spre bosetning høres også positivt ut, men dette lanserte Ap i migrasjonsutvalget i september.
-Der høyresiden snakker om at vi ikke skal ha så mye prosent av det ene eller det andre, så tenker vi annerledes. Vi ser for oss at nyankomne ikke skal bosettes i områder med store levekårsutfordringer. Her i Oslo har Ap og det rødgrønne byrådet bevist bosatt flykninger på vestkanten i flere år.
Hun legger til at folk også må bosettes etter kompetanse.
– Har man utdanning fra hjemlandet innenfor helsesektoren, så sier det seg selv at det er smart å bli bosatt i en kommune som trenger helsearbeidere.
