Reiser til Frankrike ved avslag på asyl i Norge

Lange dager på asylmottak bør fylles med produktivitet. Dette vil lette på hverdagen for mange asylsøkere under søknadsprossesen. (Illustrert foto
Foto: Flickr/Brother O'Mara
Unge afghanere reiser aller helst til Frankrike etter endelig avslag på asyl i Norge, i følge en undersøkelse utført av Thea Næs Rabe.

I forbindelse med Rabes masteroppgave i statsvitenskap intervjuet hun tolv unge afghanere. Alle hun snakket med hadde reist til Frankrike. Årsaken til dette er at i Frankrike har de som irregulære migranter best mulighet for å unngå deportasjon tilbake til Afghanistan. En irregulær migrant er betegnelsen på en person som har ankommet og oppholder seg i et land uten gyldige papirer, skriver Thea Næs Rabe på forskning.no.

Tre hovedårsaker

I intervjuene fant Rabe hovedsakelig tre grunner til at unge afghaner som har fått avslag på asyl vil dra til Frankrike. Den første årsaken var at Frankrike anerkjenner, i stor grad, afghanere som flyktninger. Frankrike har også høyere krav til å tvangsreturnere asylsøkere til Afghanistan sammenlignet med Norge. Den andre årsaken var at mange opplevde å få behandlet asylsøknaden sin i Frankrike, til tross for at de allerede har søkt asyl i et annet land. Dublin-avtalen fungerte ikke ifølge de hun intervjuet. Den tredje årsaken var deres mulighet til å leve der. Flere fortalte at de kunne jobbe svart, og at de kunne leve på gaten uten å bli tvangsreturnert til Norge eller Afghanistan. Hjelpeorganisasjoner i Frankrike var tilstede med mat og tilbød fri rettshjelp til de som ønsket det.

Får hjelp av nordmenn

De unge afghanerne fortalte at de kunne overleve i Frankrike som nyankomne asylsøkere, eller som migranter uten gyldige papirer, fordi de hadde et sosialt nettverket med nordmenn. Flere fikk økonomisk støtte til mat og bosted. Migrasjonsforskning har tidligere vist at sosiale nettverk har stor betydning for migrasjon. At slike nettverk inkluderer statsborgere i land hvor migranter søker asyl, har derimot ikke fått stor oppmerksomhet. Det vi kaller migrasjonsnettverk bør derfor forstås som mer enn kun relasjoner mellom migranter, skriver Rabe.