Morsmålsstøtte i norskundervisningen øker mestringsfølelsen

Innvandrere og flyktninger lærer vanligvis norsk med bare én norsklærer tilstede i klasserommet. En egen assistent som snakker deltakernes morsmål viser positive resultater, i følge ny studie.
Foto: oslooriental.no
Har det effekt å tilføre en assistent i norskundervisningen som snakker deltakernes morsmål? Kan det være en kulturell brobygger, redusere stress og øke selvfølelsen? Det er det mye som tyder på ifølge en studie ved OsloMet.

– Den største effekten er på selvopplevde ferdigheter, og det er noe vi ikke skal undervurdere, sier Anne Grete Tøge, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet til Utrop. 

Hun leder pilotprosjektet Norskopplæring med flerspråklig støtte, som de har fått på oppdrag fra IMDi. 

Og det de har testet ut, er om nyankomne flyktninger og innvandrere lærer norsk bedre ved hjelp av en egen assistent som snakker deltakernes morsmål; i studien var dette arabisk, dari (afghansk språk) og kinhabishi (kongolesisk språk).

Assistentene ble satt inn i klasser med liten eller ingen skolebakgrunn, og kommer i tillegg til en ordinær norsklærer. Dette er en gruppe som vanligvis har lav måloppnåelse i introduksjonsprogrammet. Og spesielt gjelder det kvinner. 

En døråpner å forstå mer norsk

– Hvilke resultater er mest positive? 

– Selv om det er en ganske liten pilotstudie, peker alle pilene i samme retning. Vi ser en liten bedring på norskprøven. Men det var på mestringsfølelsen og lytteforståelsen, at vi ser mest endring, sier Tøge. 

Hun legger til at det åpner mange dører i det norske samfunnet å forstå mer av det som blir sagt.

– Det å faktisk tro at du gjør det bedre, gjør også at du snakker mer. Og det er en veldig viktig forutsetning for å tørre mer og for å ha motivasjon til å gå videre, sier Tøge.

Hun understreker også at de i studien ikke sammenligner med normal norskundervisning. Innvandrere og flyktninger lærer vanligvis norsk med bare én norsklærer tilstede i klasserommet. 

– Vi hadde en kontrollklasse som hadde en ekstra norskspråklig assistent. Og selv om begge gruppene opplevde det som positivt, så vi likevel en større progresjon blant de som hadde flerspråklig støtte, sier hun.

Sigridur Vilhjalmsdottir bidro også i prosjektet, hun er seksjonssjef på Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved OsloMet. I tillegg har hun selv erfaring fra kommunal voksenopplæring, både som leder og lærer for nyankomne flyktninger. 

Hun sier at noe av det de så i studien, var at de som hadde morsmålsstøtte, følte seg mindre stresset.

– De kunne stille spørsmål og forstå svarene. Og de forsto både mer av det som foregikk i klasserommet, men også fortere når de fikk forklaringene på morsmålet. Dette gjorde at de ble mindre stresset, sier Vilhjalmsdottir.

Kulturelle brobyggere

Hun sier at den flerspråklige assistenten ble en brobygger, ikke bare språklig, men også samfunnsmessig og kulturelt.  

– Dette dreier seg om mye mer enn språk fordi språk og kultur henger så tett sammen.  Assistenten har forståelse for hvilke knagger deltakerne har behov for å få på plass, sier Vilhjalmsdottir.

Men hun understreker at fokuset var hele tiden hvordan de kunne lære norsk gjennom å ta i bruk morsmålet.

– Deltakerne snakker om ting som å kunne uttrykke egne tanker, få være seg selv og føle seg som en vanlig voksen. Og sa de fikk hjelp til å mestre hverdagslivet i Norge. Slike ting får dere vel ikke målt på noen måte?

 – Nei, det blir vanskelig. Men flyktninger får allerede samfunnskunnskap på et språk de forstår, og der foreligger det noen positive erfaringer, sier Vilhjalmsdottir.

Nå håper de at IMDi lyser ut midler, slik at de kan søke om å foreta en fullskala studie. 

– Vi håper myndighetene finner ut av at dette er noe de vil undersøke, fordi det ser veldig lovende ut, men vi trenger mer sikker kunnskap om effektene. Og når man har denne kunnskapen er det viktig å se kostnaden i forhold til nytten. Altså regne på hvor mye ekstra læring, integrering og arbeidsinkludering man får for hver krone, sier Tøge. 

Halvparten av flyktninger i Norge har kun grunnskole

Ifølge SSB var 55,8 prosent av flyktninger i alderen 15-66 år i arbeid i 4. kvartal 2021, mot 73,7 prosent for resten av befolkningen. Halvparten av flyktningene i Norge har kun grunnskole, og det trekker sysselsettingsnivået en del ned, da denne gruppen har klart lavest sysselsetting også i hele befolkningen. 

Andelen som er i jobb blant flyktninger økte imidlertid mer enn for befolkningen ellers fra 2020-21, og økningen var sterkest for flyktninger fra Eritrea og Sudan. 

Botid har stor betydning for sysselsettingen, men blant flyktninger med like lang botid kan det være store forskjeller mellom de ulike nasjonalitetene. Det er dessuten store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid under 10 år. 

Voksenopplæringssentrene som deltok i studien var Ålesund, Lillestrøm og Drammen.

Ålesund voksenopplæring hadde også bidratt til å teste ut og utvikle tilførsel av morsmålslærer i en tidligere studie over tre år. Og fikk nå en mentorfunksjon i den nye studien.

Mer kontroll over egen læring 

Darin Mahmoud Iversen er kurder fra Syria og kom til Norge for rundt 20 år siden. Hun er egentlig tolk i kurdisk og arabisk, men har jobbet fire år på Ålesund voksenopplæringssenter som flerspråklig assistent. I studien har hun vært morsmålsassistent på arabisk.

– Hva syntes deltakerne var mest positivt?

– Vi hørte det alle gang på gang, både norske og vi  flerspråklige lærere; hvorfor har vi ikke hatt dette før? Mange av deltakerne hadde vært på norskkurs et år allerede, men de så på dette kurset som et svart hull. De trodde ikke at de hadde lært noe, sier Iversen.

Men hun sier de nok har lært mer enn de trodde, og det prøvde hun også å fortelle

Dette har mye med en følelse av å mestre egen læring å gjøre. Når de blir forklart på morsmålet, føler de at de har kontroll. Og da forstår de mer, sier hun.

Og det være innvandrer selv, mener Iversen gir en innsikt i å forstå hvordan deltakerne har det. 

Jeg føler at jeg kan mye om både det norske samfunnet og bakgrunnen til denne gruppen enn å tolke, sier hun. 

For det var for henne mye mer enn å bare oversette. 

– Vi spurte ofte spørsmål som: Hvorfor er ting er sånn i Norge og hvorfor snakker folk sånn? Noe som gjorde at de ble fortere kjent med det norske samfunnet. Og siden de ikke har jobb og kolleger, er det bare i voksenopplæringen de lærer om Norge, sier hun. 

Iversen sier også at deltakerne ofte ikke er bevisste på eget språk.

– De har ikke lært det på skolen, de har bare lært å snakke muntlig. Og da kan det være nødvendig å forklare ting som hva et verb er, sier hun.

Bør komme på læreplanen

Hun mener også en morsmålslærer må være en person som kjenner begge kulturer, som er ærlig, og som formidler ting slik de er. 

– Er dette noe Norge bør satse på?

Absolutt. Det må være en selvfølge at dette må komme på læreplanen. Og det er elevenes udelte mening at det skal være morsmålsstøtte i all voksenopplæring for de som har liten eller ingen skolebakgrunn, sier Iversen.

Iversen sier at det også at det gikk med mye tid på å hjelpe deltakerne med mer private ting, som å forklare brev fra NAV, ordne med barnehage og bestille legetimer. Men at både ledelsen, lærere og elever var enige i at det er nødvendig med en utvidet støtte i introduksjonsprogrammet til dette også.

– Vi satte av en time til i uka, fordi vi vet at når de har mye annet å tenke på, er det lite fokus på læring, sier hun.

Et godt samarbeid med norsklæreren sier hun nødvendig for at opplegget skal være vellykket. 

– Vi hadde et utrolig bra samarbeid, og uten det, går det ikke, sier Iversen. 

Fungerer bedre i samfunnet 

De fleste som var med i den første treårige studien, forteller Iversen at har fått seg fast jobb, hus og bil.

– Det er helt utrolig og rørende å se hvor langt denne gruppen med liten skolebakgrunn har kommet, sier hun. 

Iversen tror også at det er bra for integreringen og at det er lønnsomt. 

– Jeg tror det lønner seg for samfunnet og at dette er mye bedre for kommunene og nasjonalt. At de fungerer som foreldre, som ektefeller, som arbeidere og fungerer i samfunnet, må være hovedmålet. 

IMDi opplyser i en epost at de etter en samlet vurdering valgte å ikke gå videre med å oppskalere til en fullskala effektstudie. Og sier at selv om det hadde vært metodisk interessant å videreføre forskningen, ble det vurdert at de økonomiske kostnadene ville bli for omfattende. 

IMDi henviser imidlertid til at studien har bidratt positivt til blant annet utvikling av en metodehåndbok for bruk av flerspråklig støtte i norskundervisningen. Som de mener kan være svært nyttig for kommuner som ønsker å gjennomføre metodikken.

I tillegg til Anne Grete Tøge og Sigridur Vilhjalmsdottir, deltok Ira Malmberg-Heimonen og Susanne Søholt i prosjektet.

Norskopplæring med flerspråklig støtte: en pilotstudie 

https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3054795

Håndbok Norskopplæring med flerspråklig støtte:https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/handle/11250/3054796

Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet i 2022

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2021