Foto: Scanstockphoto
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Den kommende eldrebølgen bringer nye utfordringer for helsevesenet. Hva skjer for eksempel når flerspråklige pasienter glemmer norsk?
Helseproblemer hos eldre kan svekke kommunikasjonsevnen. Mange får sykdommer som fører til demens eller afasi. For innvandrere kan det føre til at de ikke lenger kan bruke norsk på samme måte som de gjorde før. Dette er en stor utfordring for helsepersonell.
Forekomsten av demens hos innvandrere er tilsynelatende lavere enn i befolkningen ellers. Men forskere vet ikke hva forklaringen er. En mulig forklaring er at eldre innvandrere benytter seg av helsetjenester i mindre grad enn nordmenn. Bak dette kan det ligge kommunikasjonsproblemer, kulturelle forskjeller og manglende kunnskap om rettigheter.
Demens oppfattes av mange som en sinnssykdom, noe som kaster skam over hele familien.
– Slike problemer holdes i familien
Mona Bekkhus-Wetterberg er tidligere demenskoordinator i Bydel Bjerke. Hun forteller at det ikke er vanlig å bruke tolk i hjemmetjenesten. Ofte har hjelperne selv vanskeligheter med norsk. Det er da familiemedlemmer overtar tolkerollen. Samtidig vedtok Stortinget i 2016 et forbud mot bruk av barn i denne rollen.
– Vi har derfor sluttet å bruke barn til å tolke under besøk fra hjemmetjenesten. Men det handler ikke kun om språk. Noen ganger takker familien høflig nei til dagtilbudet for slektninger med kognitiv svikt eller demens i tidlig fase. Demens oppfattes av mange som en sinnssykdom, noe som kaster skam over hele familien. Derfor ønsker man å holde dette i familien, siden det kan ha andre sosiale konsekvenser. Hvis det blir kjent at noen i familien har demens, kan det for eksempel påvirke barnas ekteskapsmuligheter.
Kulturelle bremser avtas
Hanne Gram Simonsen er professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Hun deltar i forskningsprosjektet «Språk og kommunikasjon hos flerspråklige med demens» og er enig med Mona Bekkhus-Wetterberg.
– Det er ofte ganske store kulturelle bremser når det gjelder demens. Det kan være en grunn til at vi har hatt problemer med å rekruttere pasienter, sier Simonsen.
Hun ser samtidig at innvandrerfamiliene forandrer seg.
– Barna i storfamiliene er forventet å ta vare på foreldrene sine. Men de som er andregenerasjonsinnvandrere er jo i full jobb, har barn. Det at de skal få hjelp av helsevesenet som vi andre gjør, er naturligvis nødvendig. Dette har de krav på. Yngre pårørende kommer også på kurs, og det kan være et signal på endring. Men det å få foreldrene deres til å innrømme at de har demens, det er kanskje litt lengre ned i løypa, sier forskeren.
Bedre bruk av språkressurser
Ragnhild Spilker fra Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse mener at Oslo kommune må bli flinkere til å bruke sine ressurser.
– Vi har en pleie- og omsorgstjeneste i Oslo hvor 45 prosent av de ansatte har innvandrerbakgrunn. Det er ikke mulig å ha tolk på sykehjem hele tiden, men beboere med demens blir roligere når de kan kommunisere på eget morsmål. Vi må bli flinkere til å bruke språkressurser og den flerkulturelle kunnskapen til ansatte i pleie- og omsorgstjenestene i Oslo, sier Spilker.
Hanne Gram Simonsen ønsker forbedringer i demensomsorgen for innvandrere.
– Vi ønsker å gi demente det samme tilbudet, enten de er innvandrere eller norske. Der er det en rekke utfordringer med kommunikasjon og hvor mye de forstår av rettighetene sine. Vi er ikke sikre om vi når ut med god nok informasjon, også språklig.
Kodeveksling er ikke farlig
De ansatte bør også få opplæring i det språkforskere vet om demens. For eksempel at de ikke bør rette på en dement som tar inn ord fra andre språk, det som forskere kaller «kodeveksling».
– Helsepersonell er ikke vant til kodeveksling. Det regnes ikke som OK. Det er veldig mange som retter. Det handler bare om bevisstgjøring fordi det er helt feil å rette på en flerspråklig dement person som henter ord fra morsmålet. Tvert imot. De er jo så heldige at de har flere språk å kommunisere i, og det er det vi skal oppmuntre til. Kodeveksling er ikke dårlig språk. Det er ikke farlig! understreker Simonsen.
FAKTA
- 14 prosent av Norges befolkning er innvandrere (født i utlandet av utenlandske foreldre)
- I Oslo er andelen betydelig større, 25 prosent. I tillegg er 8 prosent av byens befolkning født av utenlandske foreldre
- In 2060 antar SSB at det bor 1,33 millioner innvandrere i Norge, altså en femtedel av befolkningen
- Blant nålevende personer over 70 år, er 5 prosent innvandrere. I 2060 blir hver fjerde eldre person i Norge innvandrer
(Kilde: SSB)
