Foto: nrc.no
– Det er ganske dramatisk for en etat som UNE at de i så høy grad taper sine saker i retten. Og dette dreier seg vanligvis om det ekstremt viktige spørsmålet: skal du få lov til å bo i Norge eller ikke? Da er det viktig at man jobber godt for å få saken rimelig godt nok belyst, sier Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) til Utrop.
Bør være mer rom for tvil
Utlendingsnemnda er UDIs uavhengige klageorgan. I fjor behandlet de 649 asylsaker, og av disse ble 30 prosent av vedtakene til UDI omgjort. Av saker som ble tatt til domstolene, foreligger det 53 rettskraftige dommer. UNE tapte 24 av disse, og det utgjør 45 prosent.
– Vi opplever at UNE har for mange tilfeller av det vi mener er svake vurderinger. Og at det bør være mer rom for tvil, sier Nesse.
Han sier imidlertid at mye har blitt bedre over tid, men at det forblir en vesentlig svakhet at så få får møte i sin egen sak. I fjor var det 7 prosent av asylsøkerne som var i muntlige høringer.
– Det ville vært utenkelig for oss ellers med rettssaker der tiltalte ikke var til stede. Og UNE er et domstolslignende organ, sier Nesse.
– Dere skriver på nettsidene at UNE kan vurdere andre forhold enn det UDI gjør, uten at asylsøkeren får mulighet til å uttale seg om dette. Er det vanlig?
– Ja, det hender. Og det er viktig at asylsøkeren får forklare seg når noe nytt dukker opp. Det kan være for å si enkle ting som “jeg trodde ikke dette var viktig” eller “det var ingen som spurte om akkurat det”, sier han.
Og han legger til at når NOAS har hatt saker som har vært innom UNE flere ganger, har det blitt oppklaring av misforståelser.
Han understreker også at de som føler seg hørt, lettere kan godta et avslag.
– Når du har opplevd å bli lyttet til, er det mye lettere å akseptere det dersom det faktisk er sånn at UNE har rett, sier Nesse.
Asylsøkere som derimot føler at det som noe utenfor deres kontroll og påvirkning, sier Nesse at kan oppleve det hele som en Kafka-prosess.
– De kan tenke at her sitter det en del folk og bestemmer over meg, uten at jeg vet hva de faktisk har skjønt av saken, sier han.
– Justisministeren uttrykker ofte full tillit til utlendingsmyndighetene og henviser også til rettssikkerhetsmekanismer som å gå til søksmål mot staten når systemet svikter. Men det er det vel de færreste som gjør?
– Å gå til sak vil for de fleste være utenfor deres økonomiske evne, så sant de ikke vet om sånne som oss. Det er også en begrensning for hvor mange saker vi kan håndtere, sier Nesse.
Savner menneskelig dimensjon
– Hva synes dere om norsk asylpolitikk?
– Vi synes det er sider av den som er lite rimelig. Streng og rettferdig har blitt et vanlig begrep, men du kan ikke være streng uten å være rettferdig. Jeg opplever også en del av de innstrammingene vi har hatt, som ganske firkantet. Og savner en mer menneskelig dimensjon, sier han.
Nesse sier også at folk reagerer når politikken går på tvers av den alminnelige rettsfølelsen om hva som er rett og galt.
– Et eksempel er Mustafa-saken, der hele Asker kommunestyre med alle partier ga støtte til at han skulle få bli i Norge, og sendte brev til UNE om dette, sier Nesse.
Han tror heller ikke at Norge kommer til å få masseinnvandring ved at asylpolitikken mykes opp noe.
– Det er nok en høyst overdrevet logikk. Det er ikke sånn at folk da går rundt og sier “han fikk lov til å bli etter femten år i Norge, så da drar vi alle dit”, sier Nesse.
Handler om rettssikkerhet
– Vi mener rettssikkerheten til den enkelte er altfor dårlig ivaretatt i dagens system. Det er en grunnleggende menneskerett å bli gjort i stand til å ivareta sine interesser. Og derfor fremmer vi forslag om en reform, sier Birgit Oline Kjerstad, innvandringspolitisk talsperson i SV og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen til Utrop.
De fleste sakene i UNE avgjøres av en nemndleder. Men dersom vedkommende er i tvil om utfallet, skal saken behandles i et nemndmøte. I 2022 gjaldt dette 11 prosent av asylsakene.
– I praksis er det en nemndsleder som behandler klager alene. Systemet gir ikke rett til muntlig forklaring og kontradiksjon. Og vi kan ikke ha en domslignende prosess der mennesker ikke er gitt anledning til å forklare seg, sier Kjerstad.
SV ønsker også en topartsprosess der både UDI og asylsøkeren møter samtidig.
– Da kan både nemnden, asylsøkeren og advokaten få stilt sentrale spørsmål til UDI, sier hun.
– Bekjempelse av strukturell rasisme er en del av prinsipp-programmet til SV. Kan en reform av UNE bidra til å motvirke dette?
– Å få stilt spørsmål og argumentere for sin sak, mener vi er svært grunnleggende. At det skjer ansikt til ansikt i et rom der motpartene møtes tror vi kan være skjerpende med tanke på saksbehandlingen. Det er ikke tvil om at problemet er størst for ikke- vestlige personer med annen hudfarge og større språkbarrierer, så vi håper at vårt forslag også kan motvirke strukturell urett og rasisme. sier Kjerstad.
Asylpolitikken henger etter
– Det virker som om forslag til oppmyking av asylpolitikken blir ganske konsekvent stemt ned, og der AP og SP stemmer på linje med Frp og H. Synes du regjeringspartiene beveger seg mer mot høyre?
– Det er ingen hemmelighet at det er noen skillelinjer i norsk politikk på dette området. Det å kjempe for menneskerettigheter har aldri vært lett, og vi gir oss ikke, sier hun.
Hun mener også at norsk asylpolitikk henger etter i forhold til en verden som har blitt mer urettferdig.
– Vi lever i en tid med klimaendringer, krig og konflikt og kamp om naturressurser. Demokratiet og menneskerettighetene er satt under et enormt press, og vi har en lang vei å gå for å ivareta rettferdighet for den enkelte. Men det er viktig å ikke gi opp, sier Kjerstad.
Ikke nødvendig med reform
– Vi ser ikke behov for en reform av UNE, og støtter derfor ikke forslagene. Det er også i de siste årene gjort en del endringer som skal ivareta rettssikkerheten i UNE på en enda bedre måte, sier Mari Holm Lønseth, innvandringspolitisk talsperson for Høyre og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen i en e-post til Utrop.
Men hun sier de vil fortsette å følge med på utviklingen i andelen tapte saker for å vurdere om det kan være behov for endringer fremover.
– For Høyre er det viktig at utlendingsfeltet er rettssikkert, sier Løseth.
– Bør flere asylsøkere kunne få fremlegge sin sak med personlig oppmøte enn i dag?
– Dette må vurderes fra sak til sak. Da vi satt i regjering utvidet vi muligheten for å forklare seg muntlig i en del saker, sier Lønseth.
– Har dere tillit til at utlendingsmyndighetene gjør en god nok jobb?
– Det er et for høyt tapstall om det vedvarer over tid. Jeg har allerede stilt justisministeren spørsmål om det er noen læringspunkter hun ser og hvilke tiltak hun vil sette i verk for å sikre at tapstallet går ned. Dette vil Høyre fortsette å følge opp, sier Lønseth.
Hun sier også det er viktig at utlendingsmyndighetene fortsatt har høy tillit i befolkningen, og at det da også er viktig at de forsøker å ha en lavere andel tapte saker.
– Men det er også viktig å understreke at det kan for eksempel være tap i saker knyttet til prinsippavklaringsspørsmål, og at flere av sakene ikke er endelig avgjort, sier Lønseth.
Tiden er moden for en reform
Tobias Drevland Lund, medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen og representant for Rødt, mener tiden er mer enn moden for en reform av UNE.
– Forslaget fra SV får full støtte fra Rødt og vi kommer til å stemme for de fire forslagene. I fjor tapte UNE nesten halvparten av sakene som ble prøvd for de ordinære domstolene. Dette er ikke særlig tillitsvekkende for et organ som skal sikre rettssikkerheten til den enkelte som får prøvd sine klager i utlendingssaker og statsborgersaker, sier Lund til Utrop.
Han sier videre at det derfor er trist at det kan se ut som om flertallet på Stortinget ikke støtter dette.
– Men vi vil fortsette kampen for å styrke rettssikkerheten til folk som møter på det endeløse byråkratiet i utlendingsforvaltningen, sier Lund.
Tar lærdom av tapte saker
Ketil Larsen, avdelingsdirektør i Utlendingsnemnda er ikke fornøyd med at medholdsprosenten har falt.
– Vi gjør analyser av dommene for å ta læring til senere saker. Dommer er viktige tilbakemeldinger på om saksbehandlingen vår holder den standarden den skal etter regelverket, sier Larsen i en e-post til Utrop.
Han sier at det imidlertid også er sånn at tall og prosenter ikke gir det fulle bildet.
– UNE treffer flere tusen vedtak hvert år. Vi mottar søksmål i en veldig liten andel, og da gjerne i saker som reiser kompliserte rettslige spørsmål. I fjor mottok vi færre dommer enn tidligere år, og da gjør den enkelte dom større prosentvis utslag, sier Larsen.
Forslaget:
- Innføre en topartsprosess der asylsøkeren og UDI møter samtidig.
- Senke terskelen i utlendingsforskriften slik at flere asylsøkere får mulighet til å forklare seg muntlig.
- Mer rettshjelp til asylsøkere i tråd med rettshjelpsutvalgets anbefalinger.
- Innføring av relevante kompetansekrav som vilkår for å være nemndmedlem i UNE.
Representantforslaget behandles i Stortinget 30.5.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-210s/
https://www.une.no/sakstyper/beskyttelseasyl/
https://www.une.no/aktuelt/arkiv/2023/rettssaker-i-2022/
https://www.noas.no/wp-content/uploads/2023/05/Representantsforslag-om-reform-av-UNE-24.04.2023.docx
