Leger vil hjelpe, men staten sier nei

De tør ikke be om legehjelp. 

Personer uten lovlig opphold går ikke til legen fordi de er redde. De er redde for at legen skal politianmelde dem fordi de er ulovlig i landet. De har heller ikke råd til å betale for medisiner og legebesøk. De er nemlig ikke med i Folketrygden.

De har ingen tilgang til fastlege. Konsekvensen er at de går med sykdommen til den blir akutt og de trenger øyeblikkelig hjelp. Dét har de rett på i Norge. De har også rett på «helsehjelp som ikke kan vente», ifølge reglene.

Det er en menneskerett å få hjelp når du er syk.

– En tullete formulering, mener doktor Aarseth. Som leger skal vi alltid hjelpe pasientene våre, uansett. 

Hjerteskjærende historier
Aarseth var til stede på et møte arrangert av Kristelig Folkeparti, Norsk Folkehjelp, Kirkens Bymisjon og Helsesenteret for papirløse migranter. Fra møtet refererer han hjerteskjærende historier om alvorlig syke pasienter som ikke fikk operasjon fordi de snart skulle sendes ut av landet, eller ble operert og sendt ut rett etterpå.

– Vi hørte også om leger som måtte veie behovet for operasjon opp mot sykehusets økonomi. Sykehuset får ikke refundert kostnadene fra staten med mindre det er livstruende. Ett argument for at de papirløse ikke skal få helsehjelp, er at man vil unngå helseturisme, at folk drar til Norge for å få behandling dersom de er alvorlig syke, forteller Aarseth.

Menneskerett
– Det er en menneskerett å få hjelp når du er syk. Legene skal hjelpe syke til å bli friske, det er det som er jobben vår. Vi skal ikke ta hensyn til økonomi og rådende innvandringspolitikk, sier Aarseth. Han mener Norge bryter menneskerettighetene ved å nekte helsehjelp til personer uten oppholdstillatelse.

– Et argument for at papirløse ikke skal få helsehjelp, er at man vil unngå helseturisme. Et helt absurd argument som faller på sin egen urimelighet. Er det en billig løsning å dra til Norge liksom? spør Nils Mørk fra Leger uten grenser.

Tyve pasienter daglig
Virksomhetsleder Frode Eick ved Helsesenteret for papirløse migranter forteller at de daglig har besøk av et tyvetalls pasienter:

– Det dreier seg om asylsøkere med endelig avslag, personer som ikke lenger har oppholdstillatelse eller personer som aldri har vært registrert hos myndighetene. De kommer fra fattige, krigsherjede land.

Behov for en fastlege
Eick forteller at flere kvinner enn menn kommer til senteret. Nesten alle er ekstremt fattige og lever av almisser. De bor kummerlig. De er redde for å bli oppdaget og kastet ut av landet. 

– Langt fra alle er alvorlig syke, men de trenger en allmennlege til å behandle plagene de har og som kanskje kan henvise dem videre til spesialisthelsetjenesten dersom lidelsene er alvorlige. I mengden av våre pasienter finner vi også kronisk syke uten eller med lite behandling og vi har kreftpasienter. Flere burde ha vært behandlet tidligere, sier Frode Eick.

Barn av papirløse har rett på helsetjenester, men ikke på fastlege. Alle gravide som oppholder seg i Norge har rett til nødvendig helsehjelp før og etter fødsel, også svangerskaps- og barselomsorg. 

Forslag til ny lov 
Arrangørene var enige om at Helse- og omsorgstjenesteloven må endres slik at den gjelder alle, uansett oppholdsstatus. Det må opprettes en finansieringsordning for sykehus, fastleger og kommunale helseinstitusjoner, slik at de får refundert utgifter til helsehjelp til pasienter utenfor folketrygden.