Foto: Unsplash
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
For at et demokrati skal fungere best mulig, kreves det at politikerne som styrer landet gjenspeiler befolkningen. Etniske minoriteter er ofte underrepresentert i mange land, inkludert de nordiske landene.
Forskerene mener underrepresentasjon kan være problematisk fordi det kan føre til at visse meninger ikke blir hørt, minoriteter føler seg fremmedgjort i politikken og at politiske reformer som favoriserer innvandrergrupper ikke vil kunne skje.
Magnus Carlsson, førsteamanuensis i nasjonaløkonomi ved Linnéuniversitetet, har sammen med to forskerkolleger i Norge gjennomført en omfattende studie der de undersøker mekanismene bak nominasjonsprosessen til partilistene.
– I mange valgsystemer, også i Sverige, kreves det å stå oppført på et partis stemmeseddel for å få stemmer fra velgerne og for å bli valgt og representert i parlamentet eller Riksdagen. Siden etniske minoriteter er underrepresentert på partistemmene, reiser det spørsmålet om hvorfor det er slik, sier han via en pressemelding.
Ulike barrierer
Videre sier han:
– En mulig forklaring er at det er for få tilgjengelige individer blant etniske minoriteter, det vil si problemer på “tilbudssiden”. Det kan være barrierer som gjør at etniske minoriteter i mindre grad stiller til politiske posisjoner på grunn av individuell ressursmangel eller lav sosioøkonomisk status. Det kan også være demografiske faktorer som spiller inn, som forskjeller i utdanningsnivå, alder og kjønn.
To nye svenske studier viser imidlertid at innvandrere er like interesserte til å stille til politiske verv som majoriteten, og understøtter ikke teorien om at kandidatmangel kan forklare underrepresentasjonen på partienes stemmesedler, ifølge Carlsson.
– I stedet kan underrepresentasjonen skyldes faktorer på etterspørselssiden. I mange valgsystemer, inkludert de nordiske landene, spiller de lokale partienes “portvoktere” en viktig rolle i å godkjenne kandidater til å bli oppført på stemmeseddelen. Tidligere forskning har vist at diskriminering av minoritetskandidater kan forekomme i denne prosessen.
Fordommer kan spille inn
Fordommer mot etniske minoriteter kan føre til at de ikke ansees som egnede som politikere, sier Carlsson.
– Fordommene kan være basert på stereotypier, rasisme eller troen på at minoritetskandidater har mindre evner som politikere. Alternativt kan de som velger ut kandidatene av strategiske årsaker ta hensyn til hva de tror velgerne mener.
For å teste ut hypotesen gjorde forskerne et eksperiment.
– I vår studie forsøkte vi å undersøke om det er fordommer i prosessen der partiene velger ut kandidater til sine stemmesedler. Vi gjennomførte et forsøk med 1149 ekte lokalpolitikere i Norge. Politikerne måtte vurdere profiler av fiktive kandidater som muligens kunne stå på partiets stemmeseddel.
Fikk målt politikerenes fordommer
For å måle etniske fordommer ble politikernes vurderinger av profiler som tilfeldig brukte enten et felles norsk navn eller et navn tilhørende en etnisk minoritetsgruppe sammenlignet.
– Noe overraskende fant vi at etniske minoritetskandidater rangeres høyere enn majoritetskandidater. Vår analyse indikerer at dette resultatet ikke er drevet av strategiske hensyn, men av normative og psykologiske faktorer på individnivå – politikere som uttrykker en sterk motivasjon for å fremstå som fordomsfrie rangerte etniske minoritetskandidater høyere.
