Foto: krf.no
- Ny singel fra Rambow om ærlighet - 02.11.2024
- Riksadvokaten henlegger Rahavy-saken - 02.11.2024
- Oslo World UNG: BRITZ, Malik, Adama Janlo - 01.11.2024
Nylig holdt nestleder i KrF, stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister, Dag Inge Ulstein, en markering på Stortinget av folkemordet i Rwanda sammen med representanter fra det rwandiske miljøet i Norge.
Folkemordet i Rwanda var et folkemord mot tutsiene som skjedde fra 6. april til midten av juli i 1994 i det afrikanske landet Rwanda, under den pågående borgerkrigen i landet.
Flerkulturelt nettverk i Krf kom i kontakt med norsk-rwandere for å markere denne anledningen, og fikk etterhvert engasjert Ulstein.
– Vi sendte et opprop til flere i Stortinget om å engasjere seg. I Riksdagen i Sverige hadde man en offentlig markering, og det samme i Folketinget i Danmark. Jeg mener denne markeringen har en stor verdi, der vi som stortingspolitikere fikk være med og vise støtte til ofre og overlevende, i et rom hvor dette kunne gjøres med verdighet, sier Ulstein til Utrop.
Kunnskap som medisin
Folkemordet omtales som en de verste i de siste tiårene, og ble hovedsakelig begått av hutuer, som tok livet av mellom 800 000 og en million tutsier og moderate hutuer i løpet av nesten 100 dager.
Massakrene ble hovedsakelig utført av ekstremistiske hutu-militser, først og fremt Interahamwe og Impuzamugambi, i tillegg til medlemmer av regjeringshæren, presidentens livgarde, det nasjonale politiet og store deler av landets sivilbefolkning.
Ulstein mener kunnskap er en viktig medisin for at noe liknende ikke skal gjenta seg.
– Vi hadde først et formelt møte med rwandiske diplomater. Under arrangementet fikk overlevende delt sine personlige historier. En jurist som jobbet i Rwanda, Burundi og i forbindelse med massakrene i Srebrenica delte sine lærdommer i hvordan følge opp situasjoner der konflikter og folkemord har skjedd.
– Viktig å unngå likegyldighet
– Hvordan kan vi unngå å være likegyldige til at noe liknende skal skje igjen?
– Her handler det om å legge til rette for slike markeringer, og at vi tar dette på alvor. Kunnskap er også viktig, fra både fagfolk og overlevende, og fra jurister som har jobbet med folkemord.
Neste år det 30-årsmarkering, og Ulstein håper at det politiske Norge kan få på plass noe som er mer permanent.
– Jeg tenker dette er noe som det norsk-rwandiske miljøet ser som ønskelig.
Var i Kigali i 2019
Ulsteins bevissthet rundt folkemordet startet da han som statsråd besøkte landet i 2019.
– Jeg var i landet i forbindelse med 25-årsmarkeringen, og besøkte blant annet minnesenteret. Historiene jeg fikk høre har satt seg fast. Her handler det på den ene siden hvor langt hatet kan nå, og hvor fryktelige konsekvensene kan bli. Så har man på den andre siden det sterke formidlingsønsket om å fortelle historien, slik at denne grusomme kriminaliteten aldri skal gjenta seg. Og der ser jeg håpet og motet hos de overlevende.
– Ser du et slikt folkemord, som i Rwanda, som et av de klareste eksemplene på hva hatretorikk kan føre til?
– Helt klart. Ting skjedde i forveien, som la veien åpen for etnisk rensing. Før nedslaktingen, før drapene ble hatretorikken fremmet i enkelte medier og i historiebøkene. Sjeldent har vi sett så graverende handlinger som del av et folkemord som i Rwanda.
