De svakeste betaler prisen for dårlige tolker

Stortinget har vedtatt en barnevernsreform som gir kommunene større ansvar for barnevernet. Reformen aktualiserer behovet for å gjøre noe med at kommuneansatte har mangelfulle kunnskaper om bruk av tolk, ifølge Tolkeforeningen.

Systemet kollapser
Nestlederen i Norsk Tolkeforening Urszula Srebrowska er bekymret.

– Vi må snakke høyt om at det systemet vi har nå ikke fungerer i det hele tatt. Ikke for barnevernet, og heller ikke for NAV, politiet og til og med de fleste domstolene i landet.

Jeg mener at i dag er markedet «texas», som konsekvens av anbudene.

Dette kom frem under en konferanse om tolking i barnevernet forrige uke.

– Er det et spørsmål om penger?

– Størrelsen på problemet er undervurdert. Ansatte i offentlig sektor tror at alle som kan et språk kan tolke, for en timepris på 170 kroner. De forstår ikke hva tolkeprofesjonen er, og hvor problemene i kommunikasjonen oppstår. De ovelater ansvaret for bestilling av tolk til velferdsprofitører, som har tatt over markedet. Disse mellommennene er kun ute etter profitt. Da er det kjøp billig, selg dyrt som gjelder. Denne markedsmekanismen styrer tolketjenestene i dette landet.

«Texas» når markedet svikter
Srebrowska maler et urovekkende bilde.

– Det er mange misforståelser og full informasjonssvikt. Tolkebyråene påstår at de leverer tjenester av høyeste kvalitet. Offentlige etater tror at de kjøper seg gode tolketjenester, men i realiteten aner de ikke hva de kjøper, og de aner ikke hvordan de kan sjekke kvaliteten heller. Jeg mener at markedet i dag er helt Texas, som konsekvens av anbudene.

Tolkebyråene tjener på desinformasjonen, mener Tolkeforeningens nestleder. De som taper er innvandrerne, de uten en stemme. Det er de som skal sitte i fengsel, eller gå glipp av velferdsordninger de har rett til, grunnet feiltolking. Og ingen vil ta ansvar, sier Srebrowska.

– I barnevernsaker kommer jeg som kvalifisert tolk ikke inn i bildet før saken er i Tingretten. Da vet vi ofte ikke hvem som var tolk tidligere i saken. Ofte i politisaker får tiltalte høre, «Du hadde tolk og du har underskrevet på at du sa dette». Da er jeg i tvil om det egentlig var en tolk. Men dokumentet er gyldig som bevis i retten. Dette har store konsekvenser for de svakeststilte gruppene.

Tolk og folk
Hilde Fiva Buzungu fra OsloMet er sosialantropolog og jobber med tolking i offentlig sektor.

– Vi trenger regulering. Hvem som har den nødvendige kompetansen til å brukes som tolk er ikke noe som det kan være opp til hver enkelt ansatt i barnevernet å prøve å finne en løsning på. Det må gjøres på et mye mer overordnet ledelsesnivå, sier Buzungu.

Problemet er kjent og det har med organiseringen i tolkefeltet å gjøre. I offentlig sektor bruker man ofte kategori 5 tolker, det betyr at de oppfyller minstekravet for å bli oppført i Nasjonalt Tolkeregister. Samtidig dekkes mange av tolkeoppdragene av personer som ikke har tolkeutdanning eller statsautorisasjon. 

– De aller fleste tolkebyråer har slått sammen «nivå 5» og såkalt «nivå 5-i», som betyr at tolker ikke har nivå 5 men er «internt godkjent å være på nivå 5». Noen bruker også navnet «nivå 6» eller «tom». Det er personer som ikke står i tolkeregisteret, som ingen har testet tospråkligheten til. Det er ikke noen grunn til å tro at de gjør noe annet enn sitt aller beste, men de er ikke tolker. Offentlig tjenesteyting og forvaltning må ta inn over seg hvilken risiko dette innebærer, forklarer Buzungu.

Løsningen er informasjon
I 2014 tok Oslo Universitetssykehus grep for å rydde opp i bruk av tolketjenester. Ifølge Tolkeforeningen bør sosialarbeidere gjøre det samme. Snarest.

– Oslo Universitetssykehus er enormt. De bestiller ofte tolken for hele dagen. Barnevernet må finne sin egen vei til gode, kvalifiserte tolker, hvis de ønsker seg kvalitet. Det må brukes mer midler til tolketjenester. Kvalitetsforskjellen mellom tolk og en tilfeldig person er større enn prisforskjellen. Men man må først være klar over det, sier Srebrowska.

Da sykehuset skulle opprette sin egen tolkesentral, var forslaget at sykehuset kunne gi sine utenlandske vaskedamer tredagers kurs i tolking. Dette viser bare det gjennomgående problemet med manglende kunnskap, ifølge henne.

Politisk lobby
Urszula Srebrowska mener at det er mektige aktører som står bak dagens kaos.

– Advokater og investeringsselskaper har en eierandel i byråene. Dette er blitt en veldig lønnsom virskomhet. Derfor lønner det seg ikke for dem at vi får et gjennomsiktig marked. De vil helst holde det offentlige uvitende, fordi de tjener på det.

– Nå slår vi alarm. Ting er blitt ille. Vi mangler skjønn i det offentlige. Hvis noen kan komme på at de skal hente en polsk arbeider fra stillasene utenfor sykehusbygget, for så å bruke ham som tolk, da har vi en alvorlig kunnskapsmangel og et uvitenhetsproblem. Vi vil først og fremst gi de offentlige etatene informasjonen de trenger for å kunne ta bevisste valg, sier hun.