Foto: Kathrine Geard
- Norskpolakker viser solidaritet med LHBTQ+ personer i hjemlandet - 13.08.2020
- Polakker fikk ikke stemt: Posten beklager feil - 31.07.2020
- Polakker i Norge testes ikke for korona - 07.04.2020
Fafo-forskerne Inger Marie Hagen og Ragnhild Steen Jensen har nylig publisert en artikkel i det europeiske magasinet «Transfer: European Review of Labour and Research». Der konkluderer de med at innvandrere ikke har fått større representasjon, tross god vilje fra fagbevegelsen sin side.
Trenger en dytt
I artikkelen drøfter de hvorfor det er så stor forskjell på andelen medlemmer og antall representanter i ledelsen i fagforeninger og forbund. Da forskere så på offentlig sektor, var dette gjennomgående. Selv på arbeidsplasser med en viss andel innvandrere var det få tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.
Det er fordi de trenger oppfordring, mener forskere. Arbeidere med minoritetsbakgrunn må bli spurt om de ønsker å stille til valg, slik at medlemsmassen i foreninger og forbund skal gjenspeiles i styret, leser vi i Fagbladet.
Under Fagforbundets landsmøte for et år siden var det få delegater med minoritetsbakgrunn.
Få ideer for tiltak
Fagforbundets nestleder Sissel M. Skoghaug vil løse problemet.
– Vi må se på hvilke tiltak som trengs for å sikre større mangfold i alle organisasjonsledd. Endring i skoleringen kan være et av tiltakene. Fagforeninger og valgkomiteer lokalt oppfordres til å ha dette i tankene når de leter etter medlemmer til ledige verv, sa hun.
Forskere er samtidig enig i at manglende rekrutteringen lokalt fører til manglende representasjon i ledelsen på et høyere nivå.
Representasjon er særnorsk
Artikkelen viser at de som tar på seg verv gjør det på grunn av oppfordring fra sine kollegaer. De gjør det ofte i en situasjon der det ikke er flere kandidater.
Mens etnisk norske får en slik dytt fra medarbeidere ofte, viser tall at de med innvandrerbakgrunn opplever det svært sjeldent. Samtidig mener forskere at rasisme er ikke brukes som forklaring på dette.
Utrop har skrevet om saken i 2015. Da kunne vi lese i en rapport fra Fafo om at etniske nordmenn har mer kunnskap om arbeidslivets kultur. For noen som er oppvokst i et mer autoritært arbeidsliv som i Norge, er det tette samarbeidet mellom ansatte og ledelsen vanskeligere å forstå.
Det å være tillitsvalgt er sett på som særnorsk.
Undersøkelsen pekte også på språkkunskaper som hinder til medlemmenes tillit. Alt dette gjør at det er vanskeligere for de med innvandrerbakgrunn å vise at de faktisk egner seg.
Forskerne foreslår at det virker lettere for de ansatte å velge innvandrere til verv der de ikke skal representere dem overfor ledelsen. Da får de mulighet til å bevise sin kunnskap og engasjement. Dette kreves medlemsopplæring og riktig prioritering fra forbundenes side.
