Foto: Monica Løvdahl
– Vi ser at det offentlige ordskiftet har blitt hardere de siste årene og spesielt i sosiale medier har det vært lite regulering. Og det er ofte de vi ønsker og trenger å høre mer fra som er mest utsatt for hets, sier Lan Marie Berg, stortingsrepresentant for MDG og medlem av finanskomiteen til Utrop.
Hun sier at selv om ytringsfriheten står sterkt, har vi fått et ytringsklima som for mange føles mer og mer utrygt.
– Vi må sørge for at noens ytringsfrihet ikke i for stor grad begrenser andres ytringsfrihet.
Som vi ser når mange unge kvier seg for å ytre seg. Og der lokalpolitikere og
samfunnsdebattanter, og spesielt de med minoritetsbakgrunn, har blitt skremt vekk fra den offentlige debatten, sier hun.
Glemmer menneskene bak sakene
Og dette sier Berg er bakgrunnen for at MDG har fremmet et representantforslag i Stortinget om å endre rasismeparagrafen og innføre flere tiltak for å skape et tryggere offentlig ytringsrom.
MDG vil blant annet at grupper i sosiale medier skal ha en ansvarlig redaktør.
– I forslaget ber vi regjeringen om å regulere bruk av disse etter de samme prinsippene som Medieansvarsloven gjør for tradisjonelle medier, sier hun.
– Dette skal også gjelde private grupper?
– Ja, akkurat som en ytring regnes som offentlig hvis en henvender seg til en viss mengde mennesker, må dette også gjelde i sosiale medier, sier Berg
Hun sier grupper ellers kan bli til ekkokamre fordi ytringene ikke blir regulert av normal folkeskikk og selvsensur som er vanlig i offentlige samtaler.
– Og det som da er utfordringen, er at mange blir fritt vilt. Jeg tror også mange glemmer at det er mennesker bak det de diskuterer. Det gjør meg bekymret, sier Berg.
Vil utvide PSTs mandat
– Synes du avisenes moderatorer gjør en god nok jobb?
– Det har blitt bedre, men det er fremdeles en lang vei å gå, sier Berg.
MDG foreslår også å utvide mandatet til PST slik at lokalpolitikere og samfunnsdebattanter kan få beskyttelse. I dag gjelder dette såkalte nasjonale myndighetspersoner; de som er på Stortinget, i regjering eller i høyesterett.
– Mange med minoritetsbakgrunn har vært spesielt utsatt, men har ikke fått beskyttelse, sier hun.
Berg sier også at oppfølgingen hun fikk som lokalpolitiker og stortingspolitiker var veldig forskjellig.
– Det var som natt og dag. Men det var som byråd i Oslo at jeg kunne trengt mest
beskyttelse, sier hun.
Må gjøre det klarere hva som er straffbart
Et av forslagene er også å endre straffelovens §185 eller “rasismeparagrafen” i tråd med et av Ytringsfrihetskommisjonens to forslag. Kommisjonen leverte sin rapport i fjor og saken ligger nå i Kultur- og likestillingsdepartementet etter å ha vært på høring.
– Vi er lydhøre for de vurderingene som kommer i høringen, men vi mener alle disse tiltakene haster veldig nå som vi går inn i en lokalvalgkamp, sier Berg.
Intensjonen med ny ordlyd i §185, er å gjøre den mer forståelig og tydeliggjøre hva som faktisk er straffbart. Hva som er ulovlig, forblir uendret. Da er ord som integritetskrenkelser og grov nedvurdering av menneskeverdet tatt inn.
– Dette må gjøres mer forståelig både for de som anmelder og for de som blir anmeldt, sier Berg.
– Hva mener dere med at rasismeparagrafen ikke kan anses som en begrensing av
ytringsfriheten, men en beskyttelse av den?
– Vi mener at ytringsfriheten skal stå sterkt i Norge og at vi skal kunne ytre oss om mye uten at det er straffbart. Men når det er så mange som er redde for å ytre seg offentlig, blir det en trussel mot demokratiet, sier Berg.
– Svekker ytringsfriheten
– MDG forstår det neppe selv, men forslaget deres er antidemokratisk og strider mot de mest grunnleggende premissene for ytringsfriheten, sier Per-Willy Amundsen, justispolitisk talsmann i FrP i e-post til Utrop.
– FrP er det eneste partiet i Norge som mener ytringsfriheten er hellig, og som forstår at å svekke ytringsfriheten er å svekke demokratiet. Den beste måten å imøtekomme «dårlige» ytringer, er med «gode» ytringer, sier han.
Amundsen mener også at MDG vil straffeforfølge alle som sier ting de ikke mener er greit. Og at dette ikke er en demokratisk tilnærming til meningsmotstandere, men en strategi som er standard i diktaturer.
– FrP mener ytringsklimaet svekkes, blant annet gjennom nedkjølingseffekten, når §185 stadig utvides og terskelen blir mindre for hva som kvalifiserer som straffbare ytringer. Derfor mener vi demokratiet og ytringsfriheten vil styrkes av å fjerne rasismeparagrafen, sier Amundsen.
Vil gi lesere mulighet til å kommentere
Utrop har henvendt seg til ansvarlige redaktører i dagspressen om hva de gjør for å
begrense netthets. I tillegg viste vi til en spesifikk sak som har blitt publisert på avisens Facebook-side.
Til Dagbladet henviste vi til en sak med ingressen:
“Lan Marie Berg (MDG) innrømmer at hun kan trenge litt hjelp med romantikken. NB! Hets og trusler er IKKE tillatt. Brudd kan føre til utestengelse!”
Kommentarfeltet ble etterhvert stengt.
– Vi bruker mange ressurser på å moderere kommentarfelt i sosiale medier. Vi benytter tekniske ressurser og ekstern hjelp. I tillegg har vi egne erfarne ansatte som modererer og svarer i kommentarfeltet, sier Alexandra Beverfjord, ansvarlig redaktør i Dagbladet i en e-post til Utrop.
Hun sier også at Dagbladets utgangspunkt er at de ønsker å gi leserne mulighet til å kommentere på de sakene de omtaler. Men i enkelte sensitive saker hender det at de velger å stenge kommentarfeltet.
– Vurderer dere også bruk av symboler, latterfjes, gif og lignende på samme måte som verbale uttrykk?
– Vi vurderer også dette, sier Beverfjord
Ytringsfriheten rommer også det frastøtende
I Dagsavisen viste vi til en sak med ingress:
“Rogaland Ap ønsker Hadia Tajik som nestleder i Arbeiderpartiet”.
Kommentarfeltet ble moderert.
– Dagsavisen ønsker et bredt ytringsrom og for meg som redaktør framstår ytringsfriheten som selve grunnmuren i et velfungerende demokrati. Det bør være et hovedprinsipp at ord skal møtes med ord og at ytringsfriheten også skal romme frastøtende ytringer, sier Eirik Hoff Lysholm, sjefredaktør i Dagsavisen.
– Samtidig har vi selvsagt retningslinjer for hva som er akseptabelt på våre plattformer, og disse retningslinjene er tydelig kommunisert på våre plattformer, sier han.
– Har dere vurdert å stenge kommentarfeltene i saker, der det kan være sannsynlig at det kommer en del hets?
– Vi følger aktivt med i kommentarfelt der vi ser at det er fare for at debatten skal spore av eller utarte seg på et vis som kan komme utenfor det brede ytringsrommet som vi ønsker, sier Lysholm.
Han sier også det har hendt at de har stengt kommentarfelt, også i perioder der de ikke har mulighet til å redigere så tett som de ønsker. Og at de følger med på bruk av symboler og bilder.
– Det har hendt at vi har slettet innlegg som inneholder bilder som vi ikke tillater. Det vil for eksempel være forskjell på å bruke hele spekteret av emojier, som er godt innenfor det ytringsrommet vi ønsker, og å ta i bruk åpenbart rasistiske flagg og symboler eller truende og krenkende bilder, sier Lysholm.
Kommenterer med emoji
Til Inyheter viste Utrop til en sak med overskrift:
“Lan Marie Berg går til frontalangrep på Terje Aasland: – Det er et forsøk på å holde liv i olja”.
Kommentarfeltet ble ikke moderert. Vi viste også spesifikt til noen av kommentarene blant annet denne:
Helge Lurås, ansvarlig redaktør i INyheter, hadde følgende kommentar til Utrop:
Demokratisk problem at folk trekker seg unna
– Vi i Norge setter ytringsfriheten høyt, men mange er kanskje ikke så oppmerksomme på hvordan ulike ytringer påvirker levde liv, sier Inge Alexander Gjestvang, leder i Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, til Utrop.
– Er det vanlig at skeive melder seg ut av den offentlige debatten?
– Jeg har blitt kontaktet av flere som har sagt takk for at vi er synlige og tar kampen. Men de sier at de selv har trukket seg ut, at de ikke er på sosiale medier, leser nettaviser eller orker å delta i debatten. Og når folk ikke deltar i samfunnet fordi deres liv og identitet diskuteres i så harde ordelag, er det et stort demokratisk problem, sier Gjestvang.
Han sier også at de ser en veldig krass tone i redaktørstyrte medier, blant annet i leserbrev.
Og at det samtidig legges opp til en viss type kommentarfelt der det ikke er samme styring.
– Ytringsfrihet er utrolig viktig for oss som organisasjon. Men det er et skjæringspunkt mellom det som er reell uenighet og noe en må kunne tåle, og der det er en ordbruk som er dehumaniserende og som ikke bidrar til en anstendig debatt, sier han.
Gjestvang sier også at Fri prøver å være i dialog med media, for eksempel å rådgi om hvilke begreper og ord som er trygge å bruke, og hva som er problematisk. Og forteller også at han har gode erfaringer når det gjelder kommunikasjonen med redaktører.
– Vi forventer jo ikke at alle sitter med all kunnskap om alle tema. Men det å ha en god dialog og bidra til å rette opp i misoppfatninger og løgner som blir spredt er viktig, sier Gjestvang.
– Gjør moderatorene en god nok jobb?
– Jeg tror kanskje mange ikke er klar over behovet for å røkte og moderere kommentarfelt i kjølvannet av konkrete saker, sier han.
Og forteller om en sak som ble publisert på et stort medium sin Facebook-side en lørdag kveld.
– Her endte det ganske stygt. Og å poste ting og dra fra jobb er lite strategisk. Men jeg tenker at det ikke nødvendigvis er vond vilje, heller at de ikke er klar over hvilke følelser de rører ved når de poster saker som handler om minoriteter, sier Gjestvang.
Mye skam knyttet å anmelde hatkriminalitet
I dag er det slik at noen som anmelder hatkriminalitet, må møte opp fysisk på politistasjonen.
– Tar politiet anmeldelser nok på alvor?
– Det er store regionale forskjeller. Vi ser at noen distrikter har mye kunnskap og
kompetanse om minoritetsproblematikk og hatkriminalitet, mens andre dessverre ikke er like gode. Og her mener jeg at noen må sørge for at dette ikke er avhengig av hvor du bor i landet, sier han.
Gjestvang legger til at det å møte opp fysisk og kanskje måtte skolere politibetjenten om minoritetsproblematikk i tillegg, kan være vanskelig.
– Det ligger mye stress og skam knyttet til dette, sier han.
– Et av punktene i et representantforslag fra MDG er å styrke meldetjenesten for hatytringer. Hva synes dere om det?
– Vi er positive til tiltak som senker terskelen for å anmelde eller for å drøfte en mulig anmeldelse med noen. Det er viktig at det sitter et godt apparat i den andre enden. Det kan ikke være tilfeldig hvem som er på jobb, hvilket distrikt du tilhører og hvordan det blir kodet, sier Gjestvang.
– Er dere forberedt på mer hets under Pride?
– Etter terrorangrepet i fjor var det flere anmeldelser. Men det er vanskelig å vite om det er
reell økning, eller om flere sier fra. Likevel ser vi at det er en oppsving av hat og hets rundt
saker som handler om Pride og regnbuer, sier Gjestvang.
Forslaget:
1. Endre straffelovens §185 (rasismeparagrafen) i tråd med ytringsfrihetskommisjonens
alternativ 2.
2. Egen lov for sosiale medier i likhet med medieansvarsloven og plikt om en ansvarlig
redaktør for sosiale medier. Mulighet til bøtelegging av sosiale medieselskaper som
blant annet bruker algoritmer som fremmer polarisering, radikalisering og
trakassering.
3. Økte midler til politiets nettpatrulje.
4. Styrke politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer.
5. Omfatte samfunnsdebattanter og lokalpolitikere når det gjelder hvem som kan få
beskyttelse av PST.
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-
publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-134s/
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-5#%C2%A7184
