Foto: Astrid Waller
Norskopplæringen og hvordan de blir tatt imot av lærerne i programmet trekkes særlig frem.
– Norske kommuner gjorde, og gjør, en imponerende innsats for å ta imot det høye antallet ukrainske flyktninger som Norge så raskt måtte bosette og integrere, sier konstituert direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Lisbeth Fransplass Røren til IMDI.
Flesteparten viser til god mottakelse
I «Nasjonal brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap» som IMDi gjennomførte sist høst blant over 6.500 deltakere, er både ukrainske og andre flyktninger gjennomgående svært fornøyde med programmet.
Resultatene fra 2022 viser at de fleste deltakere opplever å ha en god relasjon med sin programrådgiver. Så godt som alle respondentene svarer at de blir møtt med respekt av læreren (98 prosent) og at de får hjelp fra lærer når de trenger det (95 prosent).
– At flyktninger som kommer opplever mottakelsen i kommunene som nyttig, lærerik og respektfull, er verdifullt for alle parter. Det motiverer også til videre utvikling av introduksjonsprogrammet, sier Røren.
Flere i jobb
Sju av ti ukrainske flyktninger opplever at introduksjonsprogrammet varer for kort til å lære seg norsk godt nok og kvalifisere seg til deltakelse i det norske arbeidsmarkedet.
– Det er behov for mer arbeidsrettet innhold i introduksjonsprogrammet. Språk er viktig, men det er viktig at språkopplæring skjer i kombinasjon med arbeidsrettet innhold – slik at vi sammen bidrar til rask overgang til arbeid. Tiden i programmet må utnyttes så godt som mulig, sier Røren.
