Foto: Ram Gupta
- Lekestuen som var konditori - 02.09.2019
- – Utfordrer OMOD i håndhilse-saken - 11.07.2019
- Slik finner du lærlingplass - 04.07.2019
Personer med innvandrerbakgrunn får samlet sett et dårligere helsetilbud enn etnisk norske. Mer enn 200 fagfolk står bak en ny deklarasjon med råd til helseministeren om hva som må gjøres, melder Dagens Medisin torsdag.
Deklarasjonen ble oversendt helseminister Bent Høie forrige uke. Deklarasjonen peker på behovet for økt satsing på migrasjonshelse, et område fagfolkene mener er neglisjert.
Brått stopp
– Vi har hatt en strategi for migrasjonshelse fra 2013 til 2017. Det er gjort mye bra både innen forskning, utredning og behandling, men så er det brått stopp. Migrasjonshelse blir ikke prioritert. Det finnes ingen nasjonal strategi, ingen handlingsplan og dermed heller ingen overordnet styring eller prioritering av feltet.
Det sier avdelingsdirektør Bernadette Kumar ved Folkehelseinstituttet.
Noen av utfordringene hun fremhever, er at enkelte innvandrergrupper ikke har samme tilgang til helsetjenester som andre. Og når de først kommer til behandling, er det en del som får et dårligere tilbud enn etnisk norske.
At en del innvandrerkvinner med brystkreft får diagnosen langt senere enn etnisk norske, er et eksempel på dette problemet.
Språklige barrierer
En av løsningene er å redusere språklige barrierer og manglende forståelse hos helsepersonell for pasientens kulturelle bakgrunn, levemåte, livssituasjon og tankegang, ifølge Kumar.
Noen momenter fra deklarasjonen:
- Kartlegge hva som gjøres på fagfeltet migrasjonshelse i utdanningsinstitusjonene, inkludert yrkesgrupper som møter migranter i ulike faser.
- Akademiske institusjoner må jobbe mer med temaer som inkludering, integrering og kompetanseutvikling.
- Øke tilgang til kvalitetssikret tolketjeneste og kunnskap om tolkebruk for helsepersonell.
- Tilpasse helseinformasjon og undervisningsmateriell til brukeres behov.
