Foto: Anna A. Oftedal
Det blir nå gratis kollektivreiser for alle med gyldig asylsøkerbevis i hovedstaden, erklærte Sirin Stav, MDGs byråd for miljø og samferdsel i Oslo, 25. april. Vedtaket kommer ett år etter at Vy og Ruter begynte å tilby gratis kollektivreiser kun for de med ukrainsk statsborgerskap. Vy påsto da at ordningen ikke skapte forskjellsbehandling, inntil spesialtilbudet for ukrainere ble avviklet i september 2022.
– Bedre sent enn aldri, sier Akhenaton Oddvar de Leon, daglig leder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), om det nye, gratis kollektivtilbudet for alle flyktninger. Han var blant flere som i fjor reagerte på at eksempelvis afghanske og syriske flyktninger ikke fikk det samme kollektivtilbudet som ukrainske flyktninger.
– Denne ordningen i Oslo kommer noe sent med tanke på at Ruter kom byrådet i forkjøpet med en begrenset kollektivreise til én bestemt flyktninggruppe. Byrådets tiltak bør roses for å legge fram et mer likeverdig og inkluderende tilbud. Og det er bra at myndighetene bygger ut kapasiteten og tenker nytt. Men det er samtidig viktig at vi nå tenker helhetlig om likeverdige offentlige tjenester, slik at alle inkluderes både nå og i fremtiden, sier de Leon til Utrop.
De Leon håper ordningen med gratis kollektivtransport i Oslo for alle flyktninger vil skape en smitteeffekt. Slik at flyktninger generelt kan få de samme tilbudene uansett hvor i landet de bor. OMOD-lederen opplyser at mange flyktninger trenger hjelp uavhengig av hvor lenge de har vært i søkeprosessen om beskyttelse i Norge. Som Utrops faktaramme viser, se nedenfor, er det flere andre tilbud for ukrainske flyktninger som ikke gjelder andre flyktninggrupper.
Før jul ble det for eksempel gitt utvidet rett for ukrainske flyktninger til å kjøre bil i Norge. Dagen etter ble det videreført en ordning om at statspensjonister kan kombinere pensjon og arbeidsinntekt når det jobber med ukrainske flyktninger.
«Ukrainere skal tas godt imot»
I revidert statsbudsjett fra 11. mai øremerket Regjeringen 6 milliarder kroner ekstra til ukrainske flyktninger. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttalte da:
«Vi skal stille opp for Ukraina og ukrainere skal tas godt imot når de søker beskyttelse. Vi foreslår derfor å styrke politiet med 45 millioner kroner for å håndtere økte ankomster av ukrainere til Norge. Vi ser også at vi må bruke 160 millioner mer til ulike kostnader som blant annet forpleining, tolketjenester og transport siden det kommer flere ukrainere.»
Samtidig har det etter Talibans maktovertagelse i Afghanistan sommeren 2021 vært store grupper med kvinner, barn og menn på flukt fra det nye regimet der. Og to dager før revidert statsbudsjett i kom Refugee Support Agean (RSA) med en rapport som viser at titusener av flyktninger, fra blant annet Afghanistan og Syria, i årevis har levd i farefulle flyktningleire på greske øyer som Samos, Kos og Lesbos. Disse flyktningene lever i Schengen-området, som Norge er en del av, under forhold som er «svarte hull for grunnleggende menneskerettigheter,» konkluderer RSA.
Utrop tar kontakt med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i Sveits. I løpet av kort tid svarer UNHCR med å varsle om en bekymring for den økende forskjellsbehandlingen av både flyktninger og asylsøkere over de siste årene.
– Det å respektere menneskerettigheter og flyktningers rettigheter er ikke et valg – det er en juridisk og moralsk forpliktelse. Og det bør aldri være betinget av nasjonalitet eller ankomstmåte, sier leder for nyhets- og medieseksjonen, Matthew Saltmarsh, fra UNHCRs hovedkvarter i Genève, Sveits, til Utrop.
Hvorvidt forskjellsbehandling mellom ukrainske flyktninger i dagens Norge og andre er lovlig eller ikke, er dog uklart. Jurist Gro Nystuen ved Institutt for menneskerettigheter forteller at dette er et komplisert tema:
– Diskriminering i seg selv er et ord som ikke betyr forskjellsbehandling, men usaklig forskjellsbehandling. En behandling det ikke er noen god forklaring på. Det er dermed vanskelig å si noe om den juridiske vinkelen, og det blir heller da fort et spørsmål om etikk, forteller Nystuen på telefon til Utrop.
Drøfter forskjellsbehandling
I et høringsnotat 5. april 2022, fra Lovavdelingen i Justis-og beredskapsdepartementet, drøftes det nettopp om de ulike særtiltakene for ukrainske flyktninger er lovlig. Departementets jurister skriver: «Regelverksendringene som drøftes i høringsnotatet, knytter seg enten eksplisitt eller implisitt til særbehandling av personer som er fordrevet fra Ukraina.»
I forbindelse med vedtaket om å gi midlertid kollektiv beskyttelse til alle fra Ukraina står det i departementets notat:
«Under alle konvensjonene vil det imidlertid være nødvendig å ta stilling til om det foreligger en forskjellsbehandling av likeartede tilfeller, og om forskjellsbehandlingen er knyttet til et diskrimineringsgrunnlag. For at en slik forskjellsbehandling skal være lovlig, må den forfølge et legitimt formål, og den må være nødvendig og forholdsmessig.»
Utrop tar kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet for å få svar på spørsmål om lovligheten ved å gi ordninger og tiltak primært til én flyktningsgruppe. Departementet svarer med å henvise Utrop videre til Arbeids-og inkluderingsdepartementet (AID). Utrop prøver deretter spørre AID om hvorfor tilbud, ordninger og tiltak stort sett nå blir rettet mot ukrainske flyktninger. Departementet svarer først med å stille flere spørsmål til selve spørsmålene enn de ønsker å faktisk besvare dem.
I en e-post til Utrop skriver deretter statssekretær Samra Akhtar, ved AID, at de fleste midlertidige tilpasningene gjort i regelverket ikke bare gjelder for ukrainske flyktninger.
På spørsmålet om lovlighet rundt det å gi ordninger og tiltak rettet til primært én gruppe, skriver hun at endringene gjort baserer seg på at kommunene skal kunne bosette et enormt antall flyktninger på kort tid. Dersom ikke dette ble gjort ville det i dag vært en større pågang og ventetid i asylmottakene for alle asylsøkere.
– Det er stor usikkerhet knyttet til hvor lenge personer som er fordrevne fra Ukraina vil oppholde seg i Norge. De som kommer, får i utgangspunktet bare en ettårig oppholdstillatelse med rett til forlenget tillatelse i ett år av gangen. Situasjonen for de med midlertidig kollektiv beskyttelse, slik fordrevne fra Ukraina har, er derfor en annen enn for andre grupper som er omfattet av reglene om introduksjonsprogram og opplæring etter integreringsloven, sier Akhtar til Utrop.
– Gullstandard for alle
Når det skjer en massefluktsituasjon som den vi har sett nå under krigen i Ukraina, og med bosnierne i Bosnia-krigen tidlig på 90-tallet og kosovoalbanere på slutten av 90-tallet, kan §34 i utlendingsloven brukes. Altså retten til kollektiv beskyttelse for et år om gangen, etter hva Regjeringen betegner som en masseflukt. Paragrafen danner dermed ikke garanti for permanent oppholdstillatelse i ettertid. Paragrafen ble ikke brukt på syriske flyktninger, der over 30.000 kom til Norge i perioden 2015–2017.
Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD) mener det bør være en selvfølge at ordninger som settes inkluderer alle flyktninger.
– Det som tillates i forhold til en gruppe flyktninger bør også gjelde andre flyktninggrupper. Når det ble gratis kollektivreise rettet til flyktninger fra et bestemt geografisk område, kunne andre flyktninger oppleve dette som problematisk. Behandlingen av flyktninger fra Ukraina har vært positiv. Og myndighetene har fått til en gullstandard, der regjeringen gjerne vil hjelpe til. For ukrainske flyktninger har regjeringen prøvd så godt de kan med å fjerne det som skaper hindringer for integrering, for å komme i arbeid og for tjenester. Og dette er noe vi i OMOD mener også skal overføres til andre grupper, sier de Leon.
– Politisk velvilje er nøkkelen
Generalsekretær Pål Nesse i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener også det ikke er nødvendig med forskjellsbehandling av goder til flyktninger.
– Det burde ikke være vanskelig å gi alle de samme godene eller tilbudene. Tallene på flyktninger som har kommet til Norge de siste årene har vært begrenset, og vi mener et slikt tilbud som å reise gratis med kollektivtransport vil være et godt tilbud for å ønske alle flyktninger velkommen til Norge, sier Nesse.
NOAS’ generalsekretær sier videre:
– Alle disse godene ukrainerne har fått som å reise gratis med buss, og firmaer og kommuner som ivrig har stilt opp, er ikke noe flyktningene har rett til i utgangspunktet. Nå har senest Oslo og Viken innført gratis kollektivreise for alle asylsøkere frem til bosetting i en kommune. Dette viser at med politisk velvilje, er mye mulig å få til, avslutter Nesse i NOAS.
Ordninger og tiltak spesifikt for ukrainske flyktninger:
4. mars 2022: Norge åpner for midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainere og etablerer flere mottaksplasser.
7. mars 2022: Midlertidig forskrift som gir kommunene muligheten til å gi unntak fra plan-og bygningsloven. Sikrer raskere saksbehandling av mottak som skal brukes til midlertidig bosted av ukrainere som søker beskyttelse.
11. mars 2022: Norge iverksetter midlertidig kollektiv beskyttelse i et år for ukrainske flyktninger. Omfatter primært ukrainske statsborgere som har vært bosatt i Ukraina frem til krigen brøt ut.
14. mars 2022: Vy gir gratistilbud på kollektivreiser (kun) til flyktninger fra Ukraina.
31. mars 2022: Regjeringen foreslår at ukrainere lettere skal få bolig i Norge.
5. april 2022: Ukrainske flyktninger skal få plass i barnehager, skoler og videregående (uten å forholde seg til noen søknadsfrist)
29. april 2022: Regjeringen utvider ordningen med midlertidig beskyttelse, noe som gjør at ukrainere som befant seg i Norge før krigsstart 24. februar får den samme beskyttelsen.
29. april 2022: IMDI utlyser 45 millioner i ekstraordinært tilbud til frivillighetens integreringsarbeid av ukrainske flyktninger.
5. juni 2022: Midlertidig forskrift om unntak fra plan-og bygningsloven for å håndtere høye ankomster av fordrevne fra Ukraina.
30. juni 2022: Regjeringen får på plass en løsning som gjør at ukrainske flyktninger enklere har mulighet til å søke seg inn egne studieplasser på universitetet.
25. november 2022: Regjeringen ber kommunene bosette 35 000 flyktninger i 2023.
19. desember 2022: Ukrainske flyktninger får utvidet rett til å kjøre bil i Norge.
20. desember 2022: Videreføring av ordning om at pensjonister med offentlig pensjon kan kombinere pensjon og arbeidsinntekt når de jobber med ukrainske flyktninger.
24. januar 2023: Forlengelse av midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne Ukrainere.
6. mars 2023: Regjeringen beslutter at de vil bruke 40 milliarder kroner på Ukraina-tiltak neste år.
11. mai 2023: Regjeringen foreslår 6 milliarder kroner ekstra til ukrainske flyktninger for integrering og mottak av asylsøkere.
