Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I anledning FNs rasediskrimineringskomite sin behandling av Norges statlige rapport den 5.-6. desember, lanserte 23 norske organisasjoner rapporten «Sivilsamfunnets alternative rapport til CERD 2018» på lokalene til Antirasistisk senter i Oslo.
I den alternative rapporten gjør man opp status for diskriminering og likestillingsarbeid i Norge, sett opp mot menneskerettighetene som er nedfelt i FNs rasediskrimineringskonvensjon.
– Hvert fjerde år blir Norges innsats mot rasisme og etnisk diskriminering vurdert av FNs rasediskrimineringskomité (CERD – Committee on the Elimination of Racial Discrimination) i Geneve, hvor de også kommer med anbefalinger på hvordan vi kan forbedre oss. Fokuset er ikke på å kritisere, men å gi innspill på å bli et mer inkluderende samfunn, sier leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen til Utrop.
Vi må ha grenser for hva man kan ytre i det offentlige rom, fordi det får følger for enkelte folks dagligliv og helse.
Enkelte ting burde vært lett å få til, legger han til.
– Skolens beredskap mot rasisme burde styrkes.
Fortsatt mye jobb igjen
– Har man gjort fremskritt i løpet av disse fire siste årene, eller har ting gått tilbake?
– Vi har fått frem en handlingsplan mot rasisme, noe som er positivt, og som er vedtatt frem gjennom Stortinget. Men på mange områder skorter det, særlig på minoriteters opplevelse av arbeidsmarkedet, utdanningssektoren og av politiet. Her gjenstår det mye å gjøre. Man møter fortsatt mange problematiske holdninger.
– Vi har hatt en viss juridisk styrking, blant annet når det gjelder å få oppreisning for diskriminering i arbeidslivet. Ellers har dette vært en periode hvor fordommer, dårlige holdninger og hat har kommet mer frem, så det er fortsatt et behov for å kjempe for anti-diskriminering.
Ytringsfrihetsgrensens vidhet
Nestleder i senteret, Mari Linløkken, har jobbet direkte med rapporten. Hun mener utviklingen har vært problematisk i forhold til enkelte folks oppfatning av ytringsfriheten.
– Vi har en vid oppfatning av ytringsfriheten i Norge, og dette utnyttes bevisst av eksplisitte rasister. Etter 2011 har det vært en overraskende utvikling i at ytringer som vitner om ringeakt og er hatefulle har økt, særlig på sosiale medier og kommentarfelt. Statistikkene fremlagt av politiet viser flere anmeldelser og store mørketall.
– Hvorfor har vi fått denne utviklingen?
– Jeg tenker det har å gjøre med at sosiale medier er blitt mer tilgjengelige, og at mange folks oppfatning av hva som er riktig å si har endret seg. En slags selvsensur som har sviktet.
– Får følger for enkeltindividet og samfunnet
– Har ikke grupper som Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM), som er nevnt i rapporten, selv med sitt ytterliggående budskap, en lovlig rett til ytrings- og organisasjonsfrihet?
– Ytringer kan dømmes, og med loven i hånd kan man også stanse grupper som denne fra å marsjere og holde markeringer. Vi må ha grenser for hva man kan ytre i det offentlige rom, fordi det får følger for enkelte folks dagligliv og helse, i tillegg til resten av samfunnet. Vi får en alminneliggjøring av skadelige holdninger.
– Uenigheten går ikke på om man skal ha rasismeparagrafen eller ei, men hva som kan oppfattes som truende eller voldelig. Rettspraksisen viser at man skal gå veldig langt før man kan dømmes for hatefulle ytringer. Ofte viser det seg at de som er for et videst mulig ytringsrom ikke skjønner selv betydningen av å rammes av hatytringer. Rasismeparagrafen fungerer som et sterkt vern for grupper som oftest rammes av slike ytringer, og skaper tillit til rettssystemet.
Hatytringer inn i politiets grunnutdanning
I rapporten foreslår man også et fokus på hatytringer og hatkriminalitet i både grunnutdanningen av politiet, og i politiets virke.
– Her i Oslo har vi i flere år hatt en hatkrimgruppe på Manglerud som fungerer godt, og som har en modell som burde bli fulgt i resten av landet. Jeg ser det som viktig at denne kompetansen får bestå, for den var truet i forbindelse med politireformen. Foreløpig har gruppen kun en påtalejurist, og i rapporten går vi for at den får minst to. Vår erfaring er at politiet ønsker å gjøre en god jobb på dette feltet.
Linløkken mener også at sivile organisasjoner som jobber på feltet må styrkes.
– Veldig mange saker om rasisme og diskriminering kan faktisk løses gjennom lavterskeltilbud, gjennom organisasjoner og konfliktløsere utenom rettsapparatet eller politiet, før de kan potensielt utvikle seg til hatkriminalitet.
Følger opp gjennom tiltak
Statssekretær i barne- og likestillingsdepartementet, Tom Erlend Skaug (H), sa til de fremmøtte under lanseringen at man vil følge opp skyggerapporten.
Han viste til fremskrittene som er blitt gjort siden siste CERD-rapport, blant annet den nye likestillings- og diskrimineringsloven, og diskrimineringsombudsloven som trådte i kraft i fjor.
– Vi har med dette fått et sterkt og tydelig vern, og en nemd som skal behandle alle diskrimineringssaker via samme instans. Nemda kan gi oppreisning i saker i arbeidslivet, som er en klar styrke.
Ytringsfriheten skal også stå sterkt i Norge, la statsekretæren til.
– Vi skal tåle en sterkt formulert debatt, men ikke hets og hatefulle ytringer i det offentlige ordskiftet. Vi har en klar regjeringsstrategi når det gjelder hatefulle ytringer med fokus på bekjempelse. I tillegg har BLD også gått inn for å følge opp handlingsplanen mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering. Vi har nedsatt et eget statssekretærutvalg med deltakelse fra åtte forskjellige departementer, som allerede er i full gang.
