Foto: Unsplash
– Mange utvikler angst og depresjon på grunn av identitetsproblemer, følelse av manglende tilhørighet og kontroll over eget liv. Og det er ofte en kombinasjon av flere ting de sliter med, sier Kjersti Grinde Satish, doktorgradsstipendiat ved Vitenskapelig høgskole (VID) til Utrop.
Mer alvorlig enn antatt
Satish har forsket på psykiske helseproblemer hos norske utenlandsadopterte, og publiserte nylig en kvalitativ studie. I studien ble 26 unge voksne intervjuet som er adoptert for det meste fra Asia og Latin Amerika. Den yngste var seks uker på adopsjonstidspunktet og den eldste var ti år.
– Du så muligheten underveis til å se spesifikt på mentale helseutfordringer. Ble du overrasket over hvor omfattende dette er?
– Ja, selv om det foreligger en god del kvantitativ forskning på at adopterte har høyere risiko for å utvikle psykiske helseproblemer, er det få studier som har fokusert på adoptertes egne beretninger, sier Satish.
I studien kommer det fram at flere har alvorlige helseproblemer,noe som har krevd psykiatrisk behandling og innleggelser. Noen faller i tillegg utenfor arbeidsmarkedet.
– Problemene er for det meste internalisert og ga utslag i depresjon, ensomhet, tristhet, redsel for avvisning og forvirring. Det er også mange som sliter med selvmordstanker og selvmordsforsøk, sier Satish.
Hun understreker at mange foreldre også synes det er vanskelig å være forelder og gjør det de kan for å hjelpe.
– Det er selvfølgelig veldig krevende å ha barn som sliter med så alvorlige problemer. De aller fleste adoptivforeldre ønsker det beste for barna sine. Forskning viser at adoptivforeldre er flinke til å søke hjelp for barna sine så snart utfordringer oppstår, sier Satish
Hun sier at det helt sikkert er mange i Norge som har god kompetanse på dette.
– Men de blir ofte sendt rundt i helsesystemet. Og de har veldig få å snakke med som forstår.
– Opplever de også en forventning om å skulle være takknemlige?
– Ja, og de sliter med dårlig samvittighet når de tar opp problemene. De får også høre at de må fokusere på det som er positivt i livet, sier hun.
– Du anbefaler at Norge følger opp adopterte på samme måte som fosterbarn ved ankomst til Norge?
– Det bør i alle fall være en kartlegging. Det er ikke alle som trenger like mye hjelp og oppfølging. Men når Norge har påtatt seg dette, må vi stille opp mer enn vi gjør i dag, sier Satish.
Trenger kriseberedskap
– Det er allerede avdekket grov svikt i adopsjonssystemene i flere land. Og da må norske myndigheter ta ansvar for at de adopterte og familiene deres som er berørt av illegale prosesser og menneskehandel, blir ivaretatt godt nok, sier Sofie Andelic til Utrop.
Regjeringen har nylig besluttet å foreta en ekstern gransking av utenlandsadopsjoner med planlagt oppstart til høsten. Og regjeringen sier nå i en pressemelding at dette arbeidet skal ta to år, og gjelde alle land Norge har adoptert fra.
Andelic er selv adoptert fra Colombia og har blant annet skrevet innlegg om manglende oppfølging av adoptertes psykiske helse.
Nå mener hun det må på plass et beredskapsteam på grunn av de belastningene en granskning kan medføre.
– Og dette må på plass snarest, man kan ikke vente til granskningen er ferdig, sier hun.
Ikke fått nok hjelp i helsevesenet
Andelic har selv i flere år forsøkt å gå i terapi hos flere psykologer, men ikke fått den hjelpen hun trengte.
– Ingen har virkelig tatt tak i bakgrunnen min som adoptert, sier hun. Og det er først nå nylig at jeg har fått behandling som har gitt meg mulighet til å forstå meg selv bedre,sier Andelic.
Hun har nå funnet en kognitiv terapeut som har kunnskap om utviklings- og separasjonstraumer hos adopterte. Men terapien må hun betale for selv.
– Norge må få et landsdekkende og offentlig psykososialt tilbud til adopterte, som ikke avhenger av hvor du bor, sier hun.
– Hva mener du med at adopterte blir pålagt en takknemlighetsgjeld fra samfunnet?
– Det er forventninger og holdninger ute i samfunnet som ofte bygger på narrativet om at adopterte er heldige som har blitt hentet fra fattigdom og fått komme til det rike landet Norge, sier Andelic.
Men denne tankegangen mener hun i veldig liten grad gjenspeiler kompleksiteten av opplevelser som adopsjonen innebærer.
– Noen kommentarer som jeg har opplevd å få er: “Er du ikke glad for at du har kommet til Norge?” og “Tenk om du hadde blitt værende i Colombia, da hadde du sikkert vært fattig eller bodd på gata”.
Hun sier at dette kan føles veldig undertrykkende.
– De som møter deg med den holdningen viser at de ikke har forståelse for at adopsjon også kan innebære mye vondt og mange tap. Og at livet som adoptert i Norge ikke nødvendigvis er rosenrødt. For eksempel er det mange adopterte som møter på rasisme og diskriminering, sier Andelic.
En rapport fra Oslo Met fra 2021, viser at rasisme og diskriminering av utenlandsadopterte er utbredt i Norge. Dette skjer på ulike arenaer som skole, jobb eller fra folk på gata og er både direkte og mer subtil. Adopterte utsettes også for forskjellsbehandling av bekjente og i nære relasjoner.
Blir assimilert inn i norsk kultur
– Føler du også et kulturelt identitetstap til din colombianske bakgrunn?
– Ja, og jo eldre jeg blir, desto mer forstår jeg hva dette tapet innebærer. Som utenlandsadoptert blir vi assimilert inn i en norsk kultur, sier Andelic.
Hun forteller at hun aldri har fått muligheten til å ta vare på sin colombianske identitet og heller ikke klart å lande i det å være helt norsk.
– Det å skulle ta tilbake eller gjenvinne den colombianske identiteten jeg har mistet, er en livslang prosess. Men for meg er dette likevel helt nødvendig for at jeg skal kunne føle meg som meg selv, og som et helt menneske, sier hun.
Vil forbedre og utvikle tilbudet
Noen av funnene fra Bufdirs spørreundersøkelse til voksne adopterte (2021), er at de i stor grad strever med spørsmål rundt egen identitet og har psykiske plager. Over halvparten har hatt behov for hjelp og støtte gjennom hele livet. Og mer enn halvparten av disse opplever mangel på oppfølging.
Vi har kontaktet Barne- og familiedepartementet, og barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), svarer Utrop via e-post.
– Vurderes det å settes av ressurser til beredskap i forbindelse med den eksterne granskingen? Og det spesielt med tanke på at adopterte har en vesentlig høyere grad av psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen?
– Jeg tar på stort alvor at flere adopterte kan oppleve en tung tid, og jeg har hatt flere møter med adopterte og deres organisasjoner, og jeg er rysta over det de forteller. Jeg vil få alle fakta på bordet, og derfor setter regjeringen nå i gang en ekstern gransking. Jeg er opptatt av å også sikre bedre oppfølging av alle adopterte, spesielt de som søker hjelp og ønsker flere svar, sier Toppe.
– En rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) anbefalte at Norge setter av 9-11 millioner til tiltak i forbindelse med utenlandsadopsjon. Hvorfor ble det redusert til 3,5 millioner?
– Bufdirs forslag til tiltak ble bare delvis tatt videre, og departementet ønsket også andre tiltak.
Regjeringen har prioritert midler til etteradopsjonstiltak i 2023 og jeg legger opp til å styrke feltet i 2024. Det er også forventet Bufdir bidrar til dette, sier Toppe.
Hun sier videre at tilbudet til adopterte skal forbedres i tiden framover, og vil være en vurdering i neste års statsbudsjett.
Toppe viser også til at det har vært en kraftig nedgang i antall utenlandsadopsjoner. I 2005 ble det formidlet over 700 adopsjoner gjennom norske adopsjonsorganisasjoner, mens det i 2022 ble adoptert 45 barn til Norge.
– Dette betyr at Bufdir fremover må bruke mer av sine ressurser på etteradopsjon fremfor adopsjonsforberedelse. Jeg har gitt flere oppdrag på feltet i år. Som å få på plass bistand til søk etter biologisk opphav og en kompetansetjeneste for adopterte og familiene deres, sier Toppe.
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/10926755.2023.2172506
https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/halvparten-utenlandsadopterte-har-opplevd-forskjellsbehandling
