Foto: BillionPhotos.com
- Sosial ulikhet svekker integreringen - 30.01.2019
- Politisk vranglesning - 26.12.2018
- Møteplass for skeive med innvandrerbakgrunn - 26.12.2018
Regjeringen la i august fram forslag om å oppheve forbudet mot dobbelt statsborgerskap, som en oppfølging av et løfte i Jeløya-plattformen.
Nå foreslår kommunal- og forvaltningskomiteen at Stortinget vedtar regjeringens forslag. Flertallet i komiteen bestående av Høyre, SV, FrP og KrF stemte for dette.
Saken vil bli behandlet i Stortinget 10. desember.
Kravene til statsborgerskap endres ikke
Forslaget gir nordmenn mulighet til å beholde det norske passet sitt, selv om de blir statsborgere i et annet land. Det samme vil gjelde utenlandske statsborgere som ønsker å bli norske. Norske borgere som har mistet det norske statsborgerskapet sitt da de fikk statsborgerskap i et annet land, kan med forslaget få tilbake det norske statsborgerskapet på en forenklet måte.
Å frata folk statsborgerskapet, for eksempel fra terrordømte, vil ikke være mulig uten at de har dobbelt statsborgerskap.
Forslaget innebærer ikke endringer i de øvrige kravene for norsk statsborgerskap. Forslaget vil også kunne bidra til større oversikt og kontroll, da mange i dag gjenerverver opprinnelig statsborgerskap etter å ha fått innvilget det norske uten å opplyse om dette til norske myndigheter.
Unntak
I dag er har Norge forbud mot dobbelt statsborgerskap. Til tross for dette har seks av ti nye borgere dobbelt statsborgerskap. Dette skyldes at det er flere unntak fra regelen. Unntaket gjelder blant annet dersom det andre landet ikke tillater at man sier fra seg statsborgerskapet og for personer som er født med dobbelt statsborgerskap eller gifter seg med utlendinger.
Andre grunner kan være et statsapparat som har kollapset, at det er urimelig kostbart eller risikofylt å kvitte seg med det andre statsborgerskapet grunnet faktorer som krig eller forfølgelse.
Dette har ført til at mange utenlandske statsborgere som søker om norsk statsborgerskap har fått dobbelt statsborgerskap, mens norske borgere som får statsborgerskap i et annet land ikke har fått samme mulighet. Med dette forslaget vil det bli større grad av likebehandling.
Politisk uenighet
Venstre og SV har ivret for å tillate dobbelt statsborgerskap, og i fjor snudde Høyre og Frp fra nei til ja.
Ap og Sp er derimot kritiske til forslaget. Begge partiene mener det vil gå utover kvinner og barn som er dumpet i utlandet. For Arbeiderpartiet er etterlatte barn og kvinner i utlandet en viktig grunn til å gå mot forslaget.
– Dette forslaget rammer de mest sårbare. For oss er det arbeidet mot sosial kontroll som veier tyngst i denne saken, sier Siri Gåsemyr Staalesen, integreringspolitisk talsperson for Ap, til NRK.
Tidligere omtaler av saken i Utrop:
