Foto: voiceofpeopletoday
Til sammen 23 organisasjoner la onsdag fram den alternative rapporten til FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Ett av mange temaer er nettopp rett til skolegang uavhengig av oppholdsstatus.
For at man skal ha rett til videregående opplæring i Norge i dag, er det en forutsetning at man har lovlig opphold i Norge. Det betyr at enslige mindreårige flyktninger mellom 16 og 18 år, som ikke kan returnere til hjemlandet, og som på grunn av Dublin-avtalen eller annet ikke har rett til opphold i Norge, heller ikke får rett til å gå på skolen inntil de må returnere.
– Dette kan anses å være brudd på ikke-diskrimineringsartikkelen i barnekonvensjonens artikkel 2. Siden videregående opplæring etter norske forhold er en basal rettighet, så vil denne retten også måtte omfatte ungdom uten oppholdsstatus, fastslås det i rapporten.
Komiteen anbefaler derfor at norske myndigheter endrer lovverket, slik at alle barn får lik rett til videregående opplæring, uavhengig av oppholdsstatus.
Temaet ble behandlet i Stortinget så sent som torsdag forrige uke, men uten at utdanningskomiteen klarte å samle seg om en felles holdning.
Sp, SV og KrF mener FNs barnekonvensjon brytes, og foreslo derfor en lovendring som ville sikret mindreårige med utsendelsesvedtak rett til videregående opplæring fram til den dagen de sendes ut av landet. Dette forslaget ble imidlertid nedstemt.
Det samme ble Aps forslag om at man kan få opplæring fram til utsendelsesdagen, såfremt man samarbeider om retur og at opplæringen er returforberedende. SV betegner Aps forslag som et spill for galleriet.
– Forslaget ville ha ført til en svekkelse av dagens praksis. Det er rett og slett trist at Ap ikke benyttet anledningen til å sørge for et flertall for vårt forslag sammen med Sp og KrF, sier SVs Mona Fagerås til ANB.
Fagerås mener det er vanskelig å forsvare at retten til opplæring kun skal være forbeholdt ungdommer under 18 år. Aps utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen ber imidlertid SV slutte å feilinformere om hva Ap vil.
– Med Aps forslag vil elever med avslag få fortsette opplæringen fram til de må forlate landet, forutsatt at de samarbeider med myndighetene, sier han.
– Jeg skjønner at SV ville ha et mer radikalt forslag, men det er likevel synd at de ikke støttet et forslag som ville bedret situasjonen for ungdommene dette gjelder, sier Henriksen.
Da saken ble behandlet i komiteen, fastslo regjeringspartienes medlemmer at det er feil å gi denne gruppen rett til ordinær opplæring etter opplæringsloven nettopp fordi de har plikt til å forlate landet innen utløpet av utreisefristen.
– Vi er redd for signaleffekten ved å tillate videregående skole i Norge når man har ulovlig opphold, sa komitéleder Roy Steffensen i Frp til NTB tidligere i november.
Han sier til ANB at de først og fremst er opptatt av å gi personer som har lovlig opphold og som skal integreres, hjelp til skolegang, språkopplæring og en kommune å bosette seg i.
Ingen av de opprinnelige forslagene fikk flertall, men et forslag fra Høyre, Frp og Venstre var det som hadde flest representanter bak seg. Komiteen valgte derfor å stille seg bak dette.
Komiteen rådet derfor Stortinget til å be regjeringen foreta en vurdering av hvordan kommunene og fylkeskommunene kan bidra til relevante, returforberedende aktivitets- eller opplæringstilbud for denne gruppen.
(©NTB)
