- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Kun 58 prosent av innvandrerungdom som søkte om lærlingplass fikk det i 2016 og 2017. Blant øvrig ungdom var tallene hele 75 prosent, viser en ny analyse fra Utdanningsdirektoratet.
Tallene bekymrer lærer og Høyre-politiker Yassine Arakia.
– Jeg har jobbet som lærer i yrkesfag på Bjørnholt videregående skole i snart sju år. De siste årene har det blitt vanskeligere for å få elevene ut i praksis både i Vg1 og Vg2. Flere og flere av de som består Vg2 hos oss på elektro sliter med å få lærlingplass. Vi klarer å hjelpe noen få av de som takker ja til et Vg3-løp på skole, men frafallet er stort, sier norsk-marokkaneren til Utrop.
Flesteparten av elevene hadde en plan med å starte i arbeidslivet og mister motivasjon når de ikke klarer å få lærlingplass.
– Blir utkonkurrert
Fra sin stilling som lærer, og dagligkontakten han har med elevene, forklarer han utviklingen på følgende måte:
– Flesteparten av elevene hadde en plan med å starte i arbeidslivet og mister motivasjon når de ikke klarer å få læreplass. Mange av Oslo-elevene blir utkonkurrert av elever fra Akershus siden de har språkutfordringer eller sliter med andre ting.
Arakia mener løsningen ligger i å gi bedrifter en form for gulrot.
– For at bedriftene skal ta inn disse elevene og setter av ressurser til å følge dem tettere, for eksempel mer norsk opplæring, trenger de gulrot. Denne gulroten kunne ha vært et kommunalt lærlingstipend.
Har rot i politikken
Ifølge han har mye av utfordringene rot i den nåværende politikken fra byrådet.
– Høyre og jeg har de siste to til tre årene jobbet for at byrådet i Oslo skal sette av penger i budsjettet til dette formålet. Foreløpig er svaret skuffende. I våre budsjetter klarer vi det. Byrådet prioriterer feil, bruker 118 millioner til å feire Oslo som miljøhovedstad, men sier nei til at flere ungdommer kunne ha fått lærlingplass. Å bruke penger for at flere ungdommer fullfører og består sin utdanning er den beste investeringen vi kan gjøre som samfunn.