Foto: Mariel N. Sand Nwosu
— Det er veldig beklagelig at det har blitt normalisert å bruke woke som skjellsord overfor antirasister og interseksjonelle feminister, for denne bruken er rasistisk. De som bruker det på denne negative måten, er med på å reprodusere rasisme, bevisst eller ubevisst, sier Deisa Faira Nunes til Utrop. Hun er teaterviter, scenekunstner og PhD-stipendiat ved Universitetet i Agder.
Høsten 2023 er begrepet woke mer aktuelt enn noensinne. Om kort tid kommer Subjekt-redaktør Danby Choi med boken Kanseller meg hvis du kan. Mitt oppgjør med woke (Aschehoug). Men forsker Nunes mener at woke er blitt overtatt av kulturkrigere, anti-antirasister og transfobe. Begrepet “stay woke” ble opprinnelig brukt fra 1938 av den afrikansk-amerikanske artisten Lead Belly, for å oppfordre progressive røster til å være årvåkne mot rasismen i samfunnet.
— Spesielt blir en bruk av woke som skjellsord problematisk når vi nå ser hva som skjer i forbindelse med Pride og hvordan LHBTQ-folk ikke er trygge i det offentlige ordskiftet, uttaler Nunes. Hun peker på et offentlig ordskifte som til tider er preget av harde ord om kjønnsbekreftende behandling og transpersoner.
Noe lignende synes Carline Tromp å påpeke i Klassekampen 1. september: “I politiske taler kan woke bety alt fra Black Lives Matter og kjøttfri mandag til likekjønnet ekteskap og menneskerettigheter. Det er ikke bare sløvt språkbruk. Det er strategisk. Woke-begrepet samler tropper på et spekter fra de mildt irriterte til frådende kulturkrigere. Men det er de siste som leder an og definerer hvem som angripes: de progressive bevegelsene (…)”.
Woke som skjellsord
Utrop har tatt en gjennomgang av woke-begrepet i norske medier de siste årene, ved å bruke Mediearkivet/Retriever. Etter at over 10.000 antirasister samlet seg foran Stortinget 5. juni 2020 og protesterte mot rasisme og George Floyd-drapet i USA, er woke-begrepet brukt over 4500 ganger i norske medier på nett og papir.
I fjor ble woke-ordet brukt over 1500 ganger. I midten av august 2023 er begrepet allerede benyttet over 1600 ganger. Av papiravisene er det venstreorienterte Klassekampen og høyreorienterte Aftenposten som bruker begrepet hyppigst.
Spesielt tok woke som skjellsord av etter at USAs ytre høyre, og Floridas republikanske guvernør Ron DeSantis, gikk til “krig mot woke”. Bortsett fra en artikkel i Minerva i 2018 var det det nå nedlagte ytre høyre-nettstedet Resett som brukte det negative begrepet “woke-kultur” første gang, i januar 2020. Tre uker senere, 14. februar 2020, gikk Kjetil Rolness ut mot “politisk korrekthet og ‘woke-kultur'” i en Aftenposten-spalte.
Høsten 2021 lød en Aftenposten-ingress: “Cecilie Hellestveit advarer mot forskere som dyrker woke-kultur, og som har liten forståelse for norske forhold.” Men også Klassekampen har framsatt påstander om at “woke” er en trussel: Klassekampen-spaltist Robert Sørensen skrev i august 2022 om “dagens kneblende woke-kultur”.
Men motstemmene finnes også i Aftenposten: Våren 2023 brukte kommentator Nazneen Khan-Østrem tittelen “Woke beriker mer enn det ødelegger“, som kritikk av slike framstillinger. Men så sent som 26. juni i år skrev Aftenpostens politiske redaktør, Harald Stanghelle, at “den fremadstormende woke-bevegelsen trakasserer alle som ikke holder seg til den ‘rette’ lære”. Og én måned tidligere, 14. juni 2023, skrev Aftenpostens teateranmelder Mona Levin om et stykke som var “påtrengende woke“.
Utrop tar kontakt med Aftenpostens kulturredaktør Cecilie Asker, som har ansvar for publiseringen av mange av avisens artikler der woke brukes som skjellsord, og spør hva hun tenker:
— Jeg tenker det er viktig at vi i mediene har et kritisk blikk, det er ikke alt som er overførbart. Men jeg tror det er et generasjonsskille også, og jeg tror unge politiske kan kjenne seg igjen i begrepet som et skjellsord, sier Asker.
— Og når har Aftenposten selv publisert en balansert fremstilling av woke de siste årene?
— Aftenposten har de siste par årene nærmest ukentlig hatt nyhetssaker som omhandler kjønns- og identitetspolitiske temaer. Siden vi bevisst ikke gir våre kilder merkelappen “woke”, med mindre de omtaler seg selv som det, er det vanskelig å plukke ut konkrete eksempler på saker, svarer Asker.
—Selv om Aftenposten ikke direkte betegner kilder i avisen som woke: Når har Aftenposten latt personer som dere flere ganger omtaler som woke, i kommentarer og debattinnlegg, selv få komme til orde i avisen?
— På debattsidene er det lav terskel for å slippe til, hvis man ønsker å kritisere noe som har blitt publisert på andre flater i Aftenposten. For eksempel da Kjetil Rolness meldte seg på transdebatten, på kommentarplass, da fikk han flere kritiske svar på debattplass. Igjen blir det vanskelig å trekke frem konkrete eksempler, da det ikke er vår oppgave å gi debattskribentene merkelapper, som woke, svarer Asker.
— Anti-woke med agenda
Etter en rekke forsøk fra Utrop på å få klare svare fra Aftenposten, vender vi tilbake til forsker Nunes:
— Kan du hjelpe leserne: Hva betyr egentlig woke?
— Woke, på norsk «våken», er et uttrykk som kommer fra afro-amerikansk engelsk dagligtale. Det har historisk sammenheng med Jim Crow-lovene og hvordan de svarte kunne beskytte seg selv og sine kjære: Stay woke kunne de si til hverandre. Det betydde rett og slett: Pass på deg selv så du ikke ender opp lynsjet, forklarer Nunes.
Altså var ideen bak stay woke, slik den ble brukt i svarte lokalsamfunn, en overlevelsesteknikk. Men før 2014 var det å være selverklært årvåken, som woke betyr på norsk, nærmest uhørt, skriver kulturjournalisten Ajy Romano i Vox.
Dette endret seg etter at seg den hvite amerikanske politimannen Darren Wilson skjøt og drepte den 18 år gamle tenåringen Michael Brown i Ferguson, 9. august 2014.
Dette gjorde at stay woke, eller hold deg våken, som det fritt heter på norsk, igjen ble aktuelt. Men etter at Trump vant valget i USA i 2016, ble begrepet i økende grad brukt som et skjellsord fra hvite på den amerikanske høyresiden.
“Ordet woke tilhører ikke lenger oss etter at konservative har tatt ordet og vridd det vekk fra dets opprinnelige betydning, sa grammyvinner og neo-soulartist Erykah Badu i et intervju i år”, påpekte Los Angeles Times i mars 2023.
— Hvorfor er det så sterke reaksjoner mot antirasisme og woke i dag, Nunes?
— Det er vanskelig å si. Men det er også personer med en veldig klar agenda mot antirasisme og interseksjonalitet. Det er de som har startet dette og som holder det vedlike ved å appropriere (utnytte, red. anm.) vår diskurs gjentatte ganger, som for eksempel det som ble gjort med begrepet identitetspolitikk, sier Nunes.
Anti-woke og skjellsord
6 av 10 nordmenn mener politisk korrekthet og woke-kultur har gått for langt, ifølge en meningsmåling fra Respons Analyse som kom i mars. Unge menn sier de er «lei», heter det i befolkningsundersøkelsen. Det kommer ikke fram om følelsen har noe med misvisende mediedekning å gjøre.
Sympatisører av woke blir av motbevegelsen omtalt som politisk korrekte og sosialt følsomme. Mens motbevegelsen anti-woke, ofte representert av Subjekt-redaktør Danby Choi, sa til VG i februar at anti-woke betyr å være motstander av overdreven følsomhet.
— Det høres kanskje ikke så prisverdig ut å være anti-woke, men det er i utgangspunktet veldig bra å være motstander av overdreven følsomhet, sier han til VGs journalist.
Simon Bondevik, som er tredjekandidat til bystyret for Partiet Sentrum, skrev i et debattinnlegg i VG at han er stolt av å være woke. Også han er bekymret over at woke er blitt et skjellsord i samfunnsdebatten.
— Koblingen til kanselleringskultur er lite fundert
Sola skinner ved Solli plass når Michelle A. Tisdel, sosialantropolog og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, forteller Utrop at koblingen til påstått “kanselleringskultur” er lite basert på fakta. Utrop tar kontakt med sosialantropologen med røtter fra det konservative Texas, som kjenner til hvordan begrepet brukes i USA – og her hjemme.
— Koblingen til kanselleringskultur er lite fundert. De som faktisk kansellerer skaper utfordringer, og ikke dialog, men med anklager som spinner sakene rundt.
Hun mener debatten lenge har lignet på den i USA.
— Mange vil unngå konflikt og debatt og legger ikke til rette for dialog. Som en person med et nært forhold til miljøet i USA, der opprinnelsen av det populære ordet woke kommer fra, ser jeg hvordan debatten i Norge lenge har lignet på debatten i USA, forteller Tisdel.
Til Utrop forteller hun at dagens debatt er ganske typisk.
— Woke blir debattert som et begrep med et eget liv, der ingen snakker om det samme.
I likhet med Nunes, mener hun woke brukes i samme negative ordelag som identitetspolitikk.
— Meningen bak woke forsvant med en gang storsamfunnet tok woke i bruk og folk begynte å diskutere ordbruken, i stedet for makten og uretten, avslutter Tisdel.
