Foto: Skjermdump av TikTok-video / Utrop
Siden torsdag forrige uke har en video fra en vitnemålsutdeling på en ungdomsskole i Oslo florert på TikTok og andre sosiale medier. En av elevene velger å ikke håndhilse på rektoren som skal dele ut vitnemålet, og strekker heller ut hånda etter vitnemålet. Rektoren svarer ved å først prøve å tvinge frem et håndtrykk. Deretter bryter hun ut i en tirade mot publikum:
«Folkens, vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn. Vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i. Dere foreldre, dere må ta tak i det.»
I ettertid har det kokt på sosiale medier og debattinnlegg: Både rektoren og den unge gutten har fått hard kritikk. Rektorens reaksjon har blitt beskrevet som «rasistisk» av unge TikTok-brukere. Politikere og samfunnsdebattanter har også kritisert rektorens oppførsel.
– Om rektoren ikke er rasist, så kan utbruddet hennes i beste fall tolkes som kultursjåvinistisk. Det var belærende og nedlatende, skriver Rødt-politiker Sofia Rana i et Facebook-innlegg.
På den andre siden har mange forsvart rektoren, som har beklaget sin oppførsel i etterkant. Blant rektorens forsvarere er flere politikere på høyresiden, men også Arbeiderparti-politiker Mani Hussaini og Nettavisen-kommentator Anders Magnus, som i sine meningsytringer antar at gutten har fiendtlige holdninger overfor kvinner og at dette er grunnen til at han ikke vil ta rektoren i hånden.
– For en modig og riktig appell fra rektor, som har helt rett. Sånne kvinnefiendtlige og respektløse holdninger har ingen plass i norsk skole, eller i det norske samfunnet for den saks skyld. Vi må ta et oppgjør med den slags holdninger og foreldrene har et hovedansvar, skriver Hussaini i et debattinnlegg i Subjekt.
– Snakk om hva vi kan få til i fellesskap, ikke hvordan Norge er bedre enn andre.
En annen Arbeiderpartipolitiker, Stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam, går hardt ut mot de som trekker slike slutninger uten å vite hva som lå til grunn for guttens oppførsel – eller rektorens reaksjon.
– Hva er situasjonen – hva er egentlig settingen?, spør hun i et Facebook – innlegg hvor hun også viser et ganske annet syn på rektorens tale, enn sin partikollega;
– Vi er mange med minoritetsbakgrunn som har vokst opp med uttrykket som starter med “I Norge… gjør vi det sånn og sånn”. Jeg får frysninger oppover ryggen av setninger som starter med akkurat dette uttrykket “i Norge” og får ganske dårlige assosiasjoner. Det er en måte å hevde seg på som jeg aldri har likt. Snakk om hva vi kan få til i fellesskap, ikke hvordan Norge er bedre enn andre.
Rana er blant dem som er enig med Gunaratnam om at flere har trukket slutninger uten å vite hva som lå til grunn for opptredenen.
– Jeg tror det er mye som ligger bak som man ikke vet og som man ikke kan konkludere – basert på den lille snutten som har sirkulert. Det er mange ting vi ikke vet om hva som skjedde, skriver hun i samme Facebook-innlegg.
Rødt-politikeren beskriver at det er mulig at rektorens reaksjon kan være et resultat av oppbygget frustrasjon over elevene. Samtidig mener hun at det er like mulig at elevens oppførsel er et resultat av rektorens nedlatende holdninger.
Ny video viser gutter som forsøkte å hilse på rektoren ved å legge hånda mot brystet
Nå sirkulerer en ny video på sosiale medier: Den viser hva som skjer rett før det dramatiske scenarioet utspiller seg, og gir dermed en viktig kontekst for å forstå situasjonen.
I denne nye videoen ser man to gutter, som etter hvordan elevene er oppstilt i videoen å bedømme, får vitnemålet sitt utdelt kort tid før den mye omtalte gutten.
Disse to klassekameratene forsøker å hilse på rektoren ved å legge hånda mot brystet, også omtalt som en hjertehilsen. Mange muslimer velger å hilse og vise respekt på denne måten, men hilsenen blir ikke akseptert av rektor. På to forskjellige måter, tvinger hun guttene til å ta henne i hånden.
Den første gutten, som er avbildet i saken, legger først hånden mot hjertet, og bøyer hodet i det som ser ut som en respektfull hilsen til rektoren. Rektoren holder hånden utstrakt mot gutten, og de utveksler noen ord. Da han ikke gir henne hånda si, griper hun hånda hans med makt. Han gir etter og gjennomfører en påtvunget håndhilsen mens han bøyer hodet for henne på nytt og nikker.
Gutten som kommer etter ham gir et enda tydeligere signal om at han ikke vil ta henne i hånda ved å holde god avstand, legge hånden på brystet og dermed holde opp hendene avvæpnende. Rektoren svarer med å legge hånden på skulderen hans og overtaler ham til å gi henne hånden sin.
Zeliha Kazmouz-Acar og Afnan Ahmed har omtalt dette i oppropet “Også muslimsk ungdom er norsk ungdom” som er undertegnet av over 20 samfunnsengasjerte personer med minoritetsbakgrunn:
– Rektor presset seg demonstrativt også på andre elever, selv om de respektfullt forsøkte å imøtekomme henne med en hjertehilsen. Det er vanskelig å fortolke dette som noe annet enn kultursjåvinisme og autoritært overformynderi fra en maktperson, skriver de.
Skribentenes budskap er klart:
– I et samfunn som setter personlig valgfrihet – inkludert råderett over egen intimsone og identitet – høyt, bør det være en smal sak å akseptere at enkelte er ukomfortable med visse former for fysisk kontakt.
– Det er ikke greit å tvinge de
Utrop har snakket med Linda Noor som er leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, og praktiserende muslim. Hun tror at rektorens behandling av de to klassekameratene kan forklare hvorfor den mye omtale gutten er mer avvisende overfor rektoren.
– Det er ikke greit å tvinge de, jeg tror diskusjonen hadde sett annerledes ut om det var unge jenter som ønsket å hilse uten fysisk kontakt og en eldre mannlig skoleleder hadde gjort det samme.
Noor er bekymret for at enkelte ser på guttenes valg om å unngå kroppskontakt med rektoren, som kvinnefiendtlighet og radikale holdninger.
– Jeg kjenner mange unge som har blitt mer religiøst praktiserende og er både mønsterborgere og mønsterelever.
– Å la være å håndhilse kan være motivert av respekt
I likhet med Mani Hussaini, har kommentator i Nettavisen Anders Magnus, konkludert med at elevens ønske om å ikke gi rektoren et håndtrykk, er kvinnefiendtlig.
I en Nettavisen-kommentar beskriver han unggutten som ikke ønsket å håndhilse på rektoren som «patriarkalsk» , og antar at han og andre ungdommer i salen, som skal ha ropt «haram» ser på kvinner som et underlegent kjønn.
– Ifølge Wikipedia er «Ḥarām» et arabisk ord brukt i islam om alt som er forbudt, urent eller forkastelig. Det var altså forkastelig for guttene å ta rektor i hånden. Men bare fordi hun er kvinne, et underlegent kjønn, skriver Magnus.
Noor er klar på hva hun mener om kommentatorens antagelser:
– Det er fordomsfullt, det er også muslimske kvinner som heller ikke håndhilser og vi beskylder ikke de for å se på menn som et underlegent kjønn.
– Hva er egentlig grunnene til at noen muslimer velger å la være å håndhilse på det motsatte kjønn?
– De som ikke velger å håndhilse gjør det som oftest fordi de tolker det som et forbud i islam å ha fysisk kontakt med motsatt kjønn av noen man ikke er i nær familie med. Det betyr ikke at de ikke hilser på andre måter, men selve kroppskontakten er ansett som upassende. Å la være å håndhilse kan være motivert av en tanke om at det er den mest respektfulle måten å møte en person av motsatt kjønn på.
Muslimske ledere i Norge anbefaler håndhilsning for å respektere norske skikker
Basim Ghozlan, forstander av Rabita-moskeen i Oslo (Det islamske forbundet), og Senaid Kobilca, hovedimam i Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina, har tidligere anbefalt norske muslimer å håndhilse på det motsatte kjønn for å vise hensyn til skikker og normer i det norske samfunnet.
Deres anbefaling er i tråd med Det europeiske Fatwarådet som anbefaler muslimer å håndhilse for å ikke bli oppfattet som respektløse (En fatwa er en juridisk vurdering av hvorvidt noe er i praksis med islamsk lov eller ikke.)
Noor er enig med Ghozlan og Kobilica:
– I en kulturell kontekst hvor det oppfattes som direkte frekt og avvisende å ikke ta imot en utstrakt hånd, så kan det oppstå ubehagelige situasjoner. Det bør de personene som velger å ikke håndhilse gjøre sitt ytterste for å unngå. I islam er “adab”, som betyr “etikette” eller “manerer”, også svært viktig og en skal gjøre alt en kan for å ikke sette andre medmennesker i forlegenhet.
– Hva er dine tanker rundt håndhilsning i Islam?
– Personlig mener jeg islam åpner for å håndhilse i kulturelle sammenhenger det er forventet av høflighetsprinsipper og håndhilser selv. Jeg omgås imidlertid også menn som ikke håndhilser på meg, og de behandler meg med den største respekt, sier Noor.
Videre beskriver Noor at det vil være en del yrker det ikke er forenelig med en slik religionspraksis, og det må den enkelte ta konsekvensene av.
– Ingen koblet min notorisk opprørske og normbrytende oppførsel med min kulturbakgrunn
På tirsdag publiserte Minotenk-lederen et Facebook-innlegg hvor hun belyser at det er lite hensiktsmessig å gi en hel religion eller kultur skylden for hva en ungdom gjør. Hun bruker seg selv som eksempel:
– Jeg hadde dårligste oppførselskarakter alle 3 årene på ungdomsskolen. Tenårene var ikke mine stolteste år i retrospektiv. Men ingen koblet min notorisk opprørske og normbrytende oppførsel med min kulturbakgrunn eller skyldte på mine usedvanlig tilstedeværende og omsorgsfulle foreldre – som virkelig ikke på noen som helst måte kunne klandres. Tvert imot ble jeg møtt med masse godvilje, positive forventninger og vennlig, men tydelig veiledning. Som et ungt individ med et mye større potensiale enn det jeg klarte å se selv, skriver Noor som har etnisk norsk bakgrunn.
Hun beskriver at alle barn fortjener å bli møtt sik hun ble møtt da hun var 15 år.
– Min sympati ligger virkelig først og fremst hos alle de barn og unge som ikke blir møtt på samme gode måten som den ufordragelige 15 år gamle ungdommen jeg engang var – bare fordi ansvarlige voksne rundt ikke klarer å se de unge som individer med det uendelige vekstpotensialet som bor i hver og en av oss!
– Skal voksne mennesker henge ut et 16 år gammelt barn på facebook?
I likhet med Noor, reagerer Gunaratnam på hvordan den unge gutten blir dømt. I Facebook-innlegget hvor hun omtaler saken skriver hun også:
– Det her var en tenåring på en vitnemålsutdeling. Et 16 år gammelt barn. Skal man være voksne mennesker som henger ut et 16 år gammelt barn på facebook?
Hun håper at gutten har et godt støtteapparat rundt seg og får snakket ut om hendelsen med rektoren.
– Vi skal heie på lærere og skoleledere som står i en tøff hverdag, men vi må aldri glemme å være de rollemodellene vi etterlyser i samfunnet.
