Foto: Mariel N. Sand Nwosu
Om du er en person under 24 år fra Tyrkia, Pakistan, Iran, Irak, Afghanistan, Marokko, Eritrea eller Somalia, og søker om familiegjenforening med en partner, samboer eller ektefelle i Norge kan du være kjent med 24-årskravet i utlendingsloven.
Den sier at søkere i hovedregel må være over 24 år for å få oppholdstillatelse gjennom familiegjenforening med en samboer eller ektefelle. 24-åringer fra land som Justisdepartementet ser på som «risikoområder» for tvangsekteskap, kan risikere å ikke få opphold. Det gjøres unntak fra alderskravet dersom det er «åpenbart at ekteskapet eller samlivet er frivillig».
Advokatforeningen la nylig frem et innspill til Norges rapport til FNs rasediskrimineringskomité som overvåker FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD).
De reagerer på at kravet er knyttet til opprinnelse og etnisitet uten en objektiv begrunnelse på hvorfor, og er kritiske til hvordan unntaksbestemmelsen i 24-årskravet praktiseres, og hvordan dette er uttalt i forarbeidene til lovendringen.
Der står det: «etniske nordmenn og andre med typisk vestlig kulturbakgrunn rammes ikke».
Justisdepartementet er klare over at unntaksbestemmelsen kan være i strid med diskrimineringsforbudet i konvensjonen, som er inkorporert i norsk lov gjennom diskrimineringsloven.
Omtrent 80 prosent av avslagene gjelder kvinner, og for landene nevnt av utlendingsforvaltningen ved Utlendingsdirektoratet (UDI), underlagt Justisdepartementet, som er Tyrkia, Pakistan, Iran, Irak, Afghanistan, Marokko, Eritrea og Somalia, er avslagsprosenten nær hundre, skrives det i innspillet.
Målet med den nye lovendringen er å forhindre tvangsekteskap. Regelen, som ble satt i gang fra 1. januar 2017, var en del av en rekke innstramninger i retten til å søke asyl og familiegjenforening i utlendingsloven fra daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i Høyre/Frp-regjeringen.
Både Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og MiRA-senteret mener i likhet med Advokatforeningen, at lovverket forskjellsbehandler.
I innspillet mistenker Advokatforeningen at det virker å være basert på en generell risikobetraktning knyttet til visse kulturer, og slik det skrives i innspillet, at man kan «plukke ut» hvem som er tvangsgiftet og nekte disse opphold.
De ser på dette med bekymring, og frykter at unntaksbestemmelsen baseres på etnisk profilering.
OMOD sier til Utrop at Advokatforeningen har en gyllen mulighet til å føre en sak for norske domstoler.
– Hvem har ressursene til å vise til at dette skjer? Advokatforeningen har en mulighet med kompetanse og ressurser til å føre en sak for domstolene. At CERD kommer med anbefalinger overfor Norge er viktig, men de kan ikke bestemme over norsk politikk. Om dette går videre til Høyesterett kan praksisen endres, for Advokatforeningen kan finne konkrete eksempler. Dette er en sak som potensielt kan endre det som skjer, sier OMOD-leder Akhenaton de Leon til Utrop
«Problematiske» land
Det gjøres ikke intervju av søkere fra «risikoområder», ifølge et rundskriv Advokatforeningen siterer fra i innspillet. Det er liten eller ingen faktisk utredning av risikoen for tvangsekteskap, men vektlegging av opprinnelse og etnisitet.
Foreningen peker på at landene som er ramset opp er overveiende muslimske land, som det kommer mange asylsøkere fra. De mistenker at formålet bak regelen egentlig er å hindre innvandring fra «problematiske» land og regioner.
– Pakkes inn i et byråkratisk språk
De Leon er overrasket når han hører departementet er klar over at unntaket i 24-årskravet rammer spesifikke etnisiteter, og at de mener det er saklig begrunnet.
– De prøver å pakke det inn i et byråkratisk språk for å opprettholde en praksis som har pågått i flere år. Dette er en vid måte for byråkratene i Utlendingsdirektoratet (UDI) for å opprettholde en politikk som er diskriminerende, sier han til Utrop på telefon.
Han mener de har skapt en praksis som har fått pågå i flere år.
– En praksis har blitt utviklet, som har pågått i flere år. De har skapt et bilde av kvinnene fra disse landene som tvangsgiftende kvinner fra muslimske land, men kan de faktisk dokumentere det?, spør han og oppfordrer Justisdepartementet til å legge frem denne dokumentasjonen.
– De antar at de er tvangsgiftet, men kan ikke henvise til konkrete saker.
Han sier han er forbauset over at dette skjer i likestillingslandet Norge, og setter spørsmålstegn ved hvordan søkerne vurderes.
– Det er selvstendige frigjorte unge kvinner i disse landene også. Er de vurdert som individer, eller er dette basert på en kollektiv antakelse eller fordom? Hvem skal svare på det? Her er «bukken satt til å passe havresekken». At departementet antar at unge kvinner fra disse landene ikke er frie og er tvangsgiftet, er i seg selv fordomsfullt, sier han.
Hindrer likestilling
MiRA-senteret, mener i likhet med OMOD og Advokatforeningen, at unntaksbestemmelsen er problematisk.
– Unntaksbestemmelsen er problematisk da det i forarbeidene fremgår at den primært er ment å omfatte personer fra vestlige land og land der det sjelden forekommer tvangsekteskap, sier Khansa Ali, nestleder ved MiRA-Senteret, i en e-post til Utrop.
MiRA-senteret ble invitert inn i høringsrunden om lovforslaget i 2016, og mener at den hindrer unge jenter fra å velge bort studier til fordel for å tre inn i arbeidslivet på et tidlig tidspunkt.
De mener loven og flere av de andre innstramningstiltakene som har blitt innført siden, er i strid med menneskerettighetene.
– Å innføre en aldergrense for familieetablering til 24 år, hindrer voksne mennesker fra å opprettholde eller eventuelt etablere et godt familieliv. Dette bidrar til at barn vokser opp uten kontakt med en eller begge foreldre, stigmatiserer enkeltmennesker og grupper basert på kjønn og geografisk opprinnelse, i tillegg til å være en medvirkende faktor til at enkelte unge jenter velger bort studier til fordel for å tre inn i arbeidslivet på et tidlig tidspunkt, stod det i innspillet.
– Vi er prinsipielt uenige i et lovverk som forskjellsbehandler personer med bakgrunn i deres landbakgrunn, og mener derfor også at det er feil å forskjellsbehandle personer med bakgrunn fra land der man vet at tvangsekteskap forekommer, sier hun.
Listhaugs liste
24-årskravet var en del av et 150 sider langt høringsutkast, lansert på en pressekonferanse i romjula i 2016. Der ble 40 forslag med innstramninger i utlendingsloven lagt frem.
Målet var å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.
– Vi er dypt bekymret over de lovforslagene som nå kommer fram om å innskrenke muligheten for familiegjenforening, sa UNHCRs representant Pia Prytz Phiri på en pressekonferanse etter møtet med daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i januar samme året, ifølge ABC Nyheter.
Det ble foreslått strengere krav til familiegjenforening, der midlertidig oppholdstillatelse ikke ga rett til permanent opphold, og ga heller ikke grunnlag for familieinnvandring, skriver VG.
– Mange bruker barna som anker, for så å komme etter på familiegjenforening senere selv, sa Listhaug til pressen.
Forslaget om at enslige, mindreårige asylsøkere kun får midlertidig opphold til de har fylt 18 år, og etter dette får en ny beskyttelsesvurdering vakte oppsikt. Dette ble i etterkant endret til å kun gjelde asylbarna som ikke får forsvarlig omsorg ved retur, mens resten får ordinært opphold.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kom det en million flyktninger og asylsøkere til Europa i 2015. Når et europeisk land implementerte strenge innvandringsreguleringer, fulgte ofte andre europeiske land etter.
Listhaug sa til ABC Nyheter i februar i 2016 at departementet og regjeringen fortløpende fulgte med på hva nabolandene gjør og andre land i Europa. Hun lanserte flere innstramninger, til tross for lave asyltall.
– Slik kan vi sikre at vår innvandringspolitikk er minst like streng. Ellers kan vi fort komme i en svært vanskelig situasjon, sa hun til nettavisen.
*Journalisten har jobbet en kort periode i OMOD, organisasjonen som intervjues i saken. Hun er ikke ansatt i dag.
