- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Seyran Ateş går den norske pilegrimsleden for å finne fred, for å dele håp og tro på en bedre
verden, og for å rette søkelyset mot pågående brudd på grunnleggende
menneskerettigheter, ifølge en pressemelding fra Nidarosdomen.
Vandringen har fått navnet Pilgrimage for Human Rights og gjennomføres i samarbeid med
Nasjonalt pilegrimssenter og Olavsfest.
Seyrans pilegrimsvandring startet i Oslo 25. juni og vil, etter planen, avsluttes i Trondheim 28. juli. Underveis skal hun ha flere stopp hvor hun viser den norske dokumentarfilmen «Sex, revolution and Islam» og har samtaler med ulike mennesker.
Første etappe og terrormarkering
Første etappe ble lagt til ettårsdagen for Oslo-terroren. Ateş ønsket å samle overlevende, berørte og etterlatte etter tre alvorlig terrorangrep i Norge, for å diskutere hvordan man kan skape tillit mellom folk og håp for fremtiden etter å ha opplevd hat.
Med seg hadde hun lederne for Støttegruppa 25. juni, Stiftelsen 10. august og Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli.
– Vi er så glade for at berørte etter tre terrorangrep i Norge går sammen med Seyran Ateş de første skrittene på veien mot Trondheim. Dagens møte gir håp for fremtiden, sier Hans Morten Løvrød, leder for Nasjonalt pilegrimssenter, via pressemeldingen.
Under vandringen har hun også møtt på flere medvandrere og samtalepartnere, blant annet samfunnsdebattant og tidligere statssekretær Nancy Herz, som hun møtte på vei inn til Hamar.
Overlevde hatvold
I 2017 åpnet hun Ibn Ruschd-Goethe Moskeen i Berlin, en moské som er åpen for kvinner og menn, homofile, lesbiske og transpersoner, muslimer og kristne.
– Jeg vet at eneste måte å skape fred på er å leve i fred, sier Ateş, som selv har kjent hat og kuler på kroppen.
Som 21-årig jusstudent jobbet hun på et krisesenter for minoritetskvinner i Berlin. En dag hun satt sammen med en av sine unge klienter, dukket det plutselig opp en mann som avfyrte også tre skudd som traff Ateş i nakke og skuldre.
Tross alle odds overlevde hun. Hun gjorde samme valg som Espen Evjenth i Støttegruppa 25. juni etter skuddskadene.
– Jeg vil leve – ikke være redd, det er et valg å la seg lede av fred og kjærlighet, ikke frykt og sinne, sier Ateş.
Står sammen mot hatet
I Norge har terroraksjonene 22. juli, og 10. august 2019 blitt utført med høyreekstremisme som bakteppe, mens 25. juni-angrepet var jihadistisk motivert.
– Det er viktig for meg som muslim som selv har opplevd høyreekstrem terrorisme å stå opp mot terrorisme i alle former. Skal vi beskytte ytringsfriheten, må vi være nysgjerrige på hverandre og stå sammen mot hat i alle former, sier Atta Mohammed, stifter og styremedlem i Stiftelsen 10. august som har tatt navn etter datoen for drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor- moskeen i 2019, via en pressemelding.
Leder i Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland, ser en klar parallel mellom de terrorangrepene.
– Det føles godt å støtte opp om Seyrans pilegrimsvandring og hennes modige budskap, som minner oss på at vi aldri må slutte å kjempe mot utenforskap, hatprat og konspirasjonsteorier. Vi må stå sammen i kampen mot ekstremisme, uansett hvilken ideologi eller form den har, og for et mangfold som inkluderer alle, sier hun via pressemeldingen.
Evjenth i Støttegruppa 25. juni håper at ved å gå pilegrimsvandring sammen med Seyran Ateş og de andre støttegruppene kan sette et eksempel til etterfølgelse.
– Vi kan aldri gi etter for det terroristene ønsker, nemlig å skape mistenksomhet, hat, frykt og splitte oss.