Foto: Mariel N. Sand Nwosu
Er du ung og melaninrik, og har blitt kontrollert av politiet i sommer?
Da ønsker Rettssenteret og Juristforbundet at du deler anonymt om møtet i en spørreundersøkelse – om du ønsker, forteller de til Utrop.
– Vi har lagt ut en anonym spørreundersøkelse «om møtet med politiet i Oslo» som vi håper flest mulig vil besvare i løpet av kampanjeperioden, sier Cathrine Moksness til Utrop på e-post. Hun er leder av Rettssenteret, og jobber med rettshjelp for barn og unge opp til fylte 25 år.
De ønsker å gjøre ungdom med minoritetsbakgrunn trygge på egne rettigheter, digitalt og lokalt – og samle inn tall, for å få kunnskap om ordningen.
Utrop møter Sunniva de Leon fra Juristforbundet, som er leder for kampanjen, helt i startfasen av kampanjeperioden.
Ved Kirkeristen i Oslo på en rolig feriedag i juli, forteller hun engasjert:
– Kampanjen handler om å gjøre personer, spesielt de med minoritetsbakgrunn, oppmerksomme på sine rettigheter og plikter i møte med politiet, og at det faktisk er en ordning dere ute som heter kvitteringsordningen, men vi ønsker å nå ut til alle, ikke bare unge.
Om du blir stoppet og kontrollert av politiet i Oslo sentrum, har du krav på en papirlapp, nærmere bestemt en kvittering med informasjon om sted, tid, hvorfor man er stoppet og tjenestenummer på den som kontrollerte. Politiet er pliktet til å registrere kontrollen.
Dette er en del av et pilotprosjekt med kvitteringsordning i Oslo som startet 5. desember i fjor, og varer til 3. september nå i høst. Den er ment å øke tilliten til politiet.
I to år har Juristforbundet sittet i arbeidsgruppen hos Oslo politidistrikt, der de har sett på personkontroller i et diskrimineringsperspektiv. Sammen med Minotenk og Organisasjonen mot Offentlig diskriminering (OMOD), har de jobbet for å få på plass en kvitteringsordning – en historisk seier for sistnevnte organisasjon, som har kjempet for dette i snart tre tiår.
Stand på Norway Cup: – Vi gjør oppsøkende arbeid i hele Oslo.
Nå denne uka står Juristforbundet og Rettssenteret på stand på Norway Cup på Ekebergsletta.
På sletta står de klare med penn og papir, hvor de skal få kontakt med ungdom, og spørre om de ønsker å delta. Svarene de samler inn vil gi kunnskap om hvordan ordningen har fungert.
De leon forteller til Utrop om celebert besøk fra Oslos ordfører Marianne Borgen og kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffrey, som har vært innom for å svare på undersøkelsen.
Den ønsker de at du tar selv om du ikke har blitt stoppet.
– Vi gjør oppsøkende arbeid i hele Oslo, og skal snakke med folk i bydelene, og ved skolene. Nå først på Norway Cup, deretter skal vi være synlige på Grønlandsdagene, sier de Leon når Utrop møter henne ved Kirkeristen.
Benedicte Gram-Knutsen, visepresident i Juristforbundet, forteller til Utrop ved standen på sletta om hvorfor de gjør kampanjen:
– Det å bli stoppet av politi kan oppleves som krenkende og opprørende. Om du ikke får vite hvorfor du blir stoppet påvirker det rettssikkerheten. Det er viktig at unge har tillit til politiet, sier hun, og forteller at de mener at kvitteringsordningen bør videreføres nasjonalt, men at de tar funnene fra evalueringen som kommer i høst til vurdering.
Moksness legger til i en e-post til Utrop at kampanjen skal være synlig på sosiale medier.
– Kampanjen er synlig på sosiale medier på Snapchat, Instagram og Facebook, og vi har en nettside hvor man kan få nyttig rettighetsinformasjon.
– Hensikten med undersøkelsen er at vi ønsker vårt eget tallgrunnlag, våre egne informasjonskanaler, slik at vi også har en kunnskapsbase om hvordan folk opplever denne ordningen, og opplever møtet med politiet. Historier, erfaringer, og tilbakemelding fra publikum bidrar til å gi et godt kunnskapsgrunnlag, og forbedringsarbeid til politiet, sier de Leon engasjert, og håper mange vil ta undersøkelsen.
Politiet på Norway Cup: – Notoritet er viktig, det gjenstår å se om ordningen fortsetter slik den gjør i dag, eller justeres.
Når Utrop møter organisasjonene på stand, er Kathinka Theodore Aakenes-Vik, rådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tilstede. Noen øyeblikk senere dukker politibetjent Hanne Markhus Andersen opp på sletta. Sistnevnte jobber ved Forebyggende Politi på Stovner politistasjon.
Utrop spør politibetjenten om hvordan politiet sikrer at personene de stopper kan dokumentere for kontrollen, dersom ordningen avsluttes i september.
– Om kvitteringsordningen ikke fortsetter etter prøveperioden, hvordan kan man sikre notoritet (notoritet betyr her at når du stoppes er kontrollen kontrollerbar med dokumentasjon ved en senere anledning, red. anm.)?
– Det er viktig at vi har notoritet på hvem vi kontrollerer, og at våre kontroller blir dokumentert. Og at politiet er rolige og behandler personene de møter med respekt, sier Andersen.
Det er nødvendig at politiet foretar personkontroller for vår sikkerhet. Politiet skal loggføre kontrollene, men det er ikke alltid det gjøres.
– Hvordan sikrer man notoritet uten ordningen?
Man skaffer seg notoritet ved at vi dokumenterer hvem vi snakker med, og eventuelt at de får dokumentasjon på hvem de har snakket med. Også vil det være enkelte situasjoner hvor det ikke er mye tid til å gi tjenestenummer, men stort sett er det mulig, sier Andersen.
Hun legger til:
– Notoritet er viktig, det gjenstår å se om ordningen fortsetter slik den gjør i dag, eller om den justeres.
– Hvorfor er det nødvendig med en kvitteringsordning i sentrum, men ikke på Stovner og i bydelene rundt?
– Det er lettere å jobbe kunnskapsbasert ute i lokalmiljøene, fordi der er det de samme menneskene som oppholder seg. Men i sentrum er det mange forskjellige folk og du rekker ikke å bli kjent med alle, for der er det folk som kommer og går, og mer utfordrende å jobbe kunnskapsbasert. Det er allikevel viktig at vi dokumenterer jobben vi gjør. Samtidig er det vår oppgave å forebygge og forhindre ulovlige handlinger, og holde ro og orden.
– Om de som blir stoppet mener at det er på grunn av hudfargen deres, hvordan kan de dokumentere det?
– Jeg tenker det er viktig at vi jobber kunnskapsbasert, og med en god dialog. Vi får kanskje ikke løst alt alltid hundre prosent, men det er spesielt viktig at barn og unge føler at de har en kommunikasjonskanal de kan klage til om de føler seg urettferdig behandlet.
– Det viktigste er at politiet er villige til å vurdere det.
Utrop snakker videre med Aakenes-Vik fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
– Tror du at politiet vil fortsette ordningen?
– Det må de svare på, men det viktigste er at politiet er villige til å vurdere det, men det er klart det koster penger. Politiets mandat er å sørge for at samfunnssikkerheten ivaretas, og at du og jeg er trygge, men de må også sørge for at de overholder menneskerettighetene i det de utøver makt. Det å bruke for mye makt, kan straffe seg veldig for politiet.
Hun sier til Utrop at politiet kan bruke dokumentasjonen som et arbeidsverktøy.
– Hvordan kan hen som ikke har juridisk kompetanse, dokumentere at de føler seg overkontrollert?
– Det er veldig vanskelig om de ikke har kontroll på personkontrollene med egen dokumentasjon, sier hun og trekker frem advokaten Awon Amidu. For to år siden vant han saken sin i diskrimineringsnemnda, etter å ha blitt kontrollert av politiet i Trondheim ti ganger på fem år.
Hun legger til:
– Dette må gjøres på en måte som er effektivt for politiet også. Når det gjelder adgangen til å dokumentere overkontroll, kan kvitteringsordningen nettopp gi en slik dokumentasjon.
Kvittering delt ut til 2751 personer
Utrop tar kontakt med politioverbetjent Halvor Grønli, som er leder for gjennomføringsgruppen av Kvitteringsordningen i Oslo Politi Distrikt (OPD).
På e-post spør vi om tall fra prosjektet.
– Hvor mange personer har blitt stoppet av politiet siden prøveordningen startet, og fått kvittering, og hvor mange har sagt nei til kvittering?
– Det er per 01. august i år, 4625 personer som har fått tilbud om kvittering etter å ha blitt stoppet av politiet, skriver han i en e-post til Utrop.
Til sammenligning fikk 4020 personer kvittering den 29. juni, ifølge tall hentet fra NRK.
Han skriver videre at av de 4625 personene, så har 2751 personer tatt imot kvittering.
Av de 4625 personene er det følgende:
- 1284 personer som ikke har ønsket kvittering.
- 560 personer har ikke vært mulig å gi kvittering (Eks. Gått fra stedet før det ble gitt kvittering eller ikke fått tilbud om det).
- 30 kvitteringer er blitt ødelagt.
Grønli skriver videre om de fire mest vanlige grunnlagene for hvorfor man er stoppet, altså hvilken lovhjemmel kontrollen er basert på.
De fleste blir stoppet i ordenskontroll (2322 personer), deretter trafikkontroll (685 personer), eller utlendingskontroll (611).
– Har dere tall på hvor i sentrum flest personer har fått kvittering?
– Dette er det for tidlig å si noe om. Det er mulig at dette er tall som vil komme frem under evalueringen av Pilotprosjektet, som gjøres av det eksterne konsulentfirmaet, Oslo Economics. Evalueringsrapporten skal være klar mot slutten av året.
– Opplever dere at personer utenfor området i sentrum, der man kan få kvittering, ønsker kvittering, og i så fall, hvor i byen?
– Til nå har jeg kun fått tilbakemelding om et tilfelle av dette, på Sandaker. Utover dette har jeg ikke fått tilbakemeldinger om noen konkrete tilfeller, men det kan være det kommer frem i evalueringen.
Evaluering ferdig i høst
Slik Grønli påpeker, evalueres kvitteringsordningen i disse dager av Oslo Economics og By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, på oppdrag fra Politidirektoratet.
De skal vurdere om det er hensiktsmessig å videreføre kvitteringsordningen, og om hvordan ordningen eventuelt bør være.
Resultatet blir lagt frem til høsten.
| FAKTA: Kvitteringsordningen
Fra 5. desember 2022 til 3. september 2023 prøves kvitteringsordningen ut innenfor et definert område av Oslo sentrum. Du får kun kvittering hvis politiet stopper deg på grunn av…
Det er kun betjenter tilknyttet sentrum politistasjon, Oslo-politiets utrykningsenhet og utlendingsenhet som er med på prosjektet. Alle som stoppes på bakgrunn av noe av dette, skal få tilbud om en kvittering. Dette er en papirlapp med informasjon om sted, tid, navn og fødselsdato av den kontrollerte, hvorfor man er stoppe (hjemmel) og tjenestenummeret på den som kontrollerte. Man kan takke nei, men politiet vil likevel ha registrert kontrollen. Noen situasjoner kvalifiserer ikke for kvittering:
Kilde: Politiet |
Merk: Journalisten har jobbet en kort periode i 2022 i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), som nevnes i saken. Organisasjonen var en del av politiets arbeidsgruppe for kvitteringsordning i Oslo i 2022 sammen med Juristforbundet.
