Foto: Emily Ceesay
”Folkens, vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn. Vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i. Dere foreldre, dere må ta tak i det.”. Det er uttalelsen som har fått noen til å riste på hodet og andre til å nikke i enighet.
Den siste tiden har en Tik Tok-video av en elev som ikke ville håndhilse på sin kvinnelige rektor under en vitnemålsutdeling i 10. klasse på Linderud skole, gått viralt. Eleven tar som planlagt imot vitnemålet sitt, men i stedet for å ta rektor i hånden legger han hånden på brystet som en annen form for hilsing. Rektor reagerer straks med å ta tak i eleven, mens eleven prøver å trekke seg unna. Etterfulgt av uttalelsen over. I en ny video, som Utrop omtaler skal to klassekamerater også ha hilset ved å legge hånden over hjertet før den mye omtalte gutten. Rektor reagerer på samme måte ved å tvinge dem til å ta henne i hånden.
Filosof og tidligere førsteamanuensis Lars Gule har tidligere kommentert håndhilsenekt-saken og er en av mange som har reagert på rektors reaksjon. Gule mener derimot at saken har fått feil fokus og har forsøkt å diskutere de etiske rettighetsmessige spørsmålene i saken.
– Kjernen i saken ligger i at rektor opptrådte uten toleranse. Det er en avsporing å si at rektors uttalelser er rasistiske, men de var uprofesjonelle. Guttene på sin side krenket ikke rektor ved å hilse på en annen måte. Derimot var det rektor som krenket deres integritet ved å tvinge dem til håndtrykk, og det betyr at det er rektor som handlet feil i denne saken.
Gule poengterer at et menneske har krav på respekt for sitt grunnleggende menneskeverd og sine rettigheter. Det betyr at man etter § 100 i Grunnloven, som menneske har en grunnleggende rett til å ytre seg fritt, så lenge det ikke krenker noens menneskeverd. Gule mener videre at mange åpenbart bare har sett en av de to opptakenesom ligger ute i sosiale medier, dermed har de ikke fått med seg helheten i saken og uttaler seg på et sviktende grunnlag.
– Hvor kommer egentlig gutten(ene) sine ideer og holdninger fra? Mediene har antatt at den omtalte gutten er muslim og religiøs?
– Debattanter har trolig kommet frem til dette basert på guttenes hudfarge og innvandrerbakgrunn. Noen kan ha hørt muslimske navn på disse guttene og på grunn av hilsemåten har mange fort hoppet til en konklusjon om at guttene er konservative muslimer. Denne oppfatningen legges til grunn av identitetspolitiske aktivister, men å slå fast på dette uten å snakke med guttene om deres bakgrunn, er dumt. Går man for fort fram til konklusjoner på denne måten, kritiserer man folk på et sviktende grunnlag.
Unødvendig situasjon
Utrop tok turen ut til Linderud for å spørre ungdommer om hva de synes om den pågående debatten.
– Vi har begge sett videoen og vi synes det er en vanskelig situasjon å dømme, i og med at vi bare har sett ting ut fra videoen. Vi skjønner at hun ble sint og hun beklager situasjonen i ettertid, men måten hun reagerte på kunne vært bedre. I og med at hun har stillingen som rektor, sier Tina (25), mens venninnen Trish (20) nikker.
–Når rektor jobber på en skole som har såpass mange forskjellige kulturer, burde hun ha klart å håndtere situasjonen bedre. For slike kommentarer vil ikke lønne seg når vi bor i et flerkulturelt samfunn, fortsetter Trish (20).
18 år gamle Momo mener debatten hadde vært annerledes hvis kjønnene var omvendt.
– Hvis det hadde vært en mann som hadde tatt tak i en ung jente på den måten rektor gjorde, ville folk ha støttet den unge jenta. For meg virker det som at hun beklaget fordi hun ble tatt på fersken, hadde ikke videoen av henne blitt spredt tror jeg ikke situasjonen ville vært lik. Det er helt normalt at muslimske hilser på en annen måte, men vi vet ikke om 15-åringen gjorde det på grunn av muslimske regler eller fordi han ikke er komfortabel nok med å hilse på kvinner.
– Debatten kunne vært bedre
Basim Ghozlan, mener debatten har ført til mer splittelse i samfunnet. Ghozlan har flere ganger vært aktiv i samfunnsdebatten om islam-relaterte temaer og uttaler seg her som privatperson. Han mener debatten har handlet mer om å velge side enn å finne løsninger og oppmuntre til god dialog og debatt.
– Debatten burde være mer konstruktiv og faglig. Da hadde den gitt gode resultater, men vi er dessverre opptatt av å forsvare den ene eller den andre siden, og dømme den andre.
Under et intervju med NRK i 2018 oppfordret han alle muslimer som ikke ville håndhilse på det motsatte kjønn til å gjøre dette allikevel. Han oppfordret alle sine trosfeller til å ikke skape noe sak om håndhilsning, og mente at dette ikke ville være en katastrofe i Islam. Samtidig har han forståelse for de som ønsker å ikke håndhilse, men mener man bør ta ansvar for å ikke havne i lignende situasjoner.
– Jeg prøver å forstå begge sider. Det er ingen tvil om at rektor har håndtert det på en kritikkverdig måte, men reaksjonen hennes handler ikke om rasisme. Det handler heller om manglende forståelse for kultur og mangfold. Hun hadde mest sannsynlig gode intensjoner, men måten hun har håndtert situasjonen på skulle vært annerledes.
Ghozlan fortsetter videre:
– I videoen jeg så virket det som om gutten tok vitnemålet med makt, her mener jeg at han skulle vist mer respekt for sin rektor. Jeg støtter at hans rett til å velge om han vil eller ikke vil håndhilse, men uansett skulle han ha vist mer respekt for de eldre og særlig overfor sin egen rektor.
Ghozlan forteller videre at alle parter har sitt ansvar, og at både foreldrene, venner og skolen har ansvar for veiledning av barn. Der respekten overfor hverandre er viktigst, ikke måten vi hilser på.
Lovlig å ikke håndhilse
Filosof Gule utdyper at artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fastslår at man har lov til å tro hva man vil og også å praktisere sin tro. De begrensningene i trosutøvelse som ligger i menneskerettighetene, er hensynet til andres rettigheter.
– Du kan ikke praktisere din tro på en måte som går utover andres rettigheter. Men vi har ingen rett til og det er heller ikke nødvendig i et fritt og demokratisk samfunn å pålegge noen å ta andre mennesker i hånden hvis de ikke vil. Det finnes ingen universell standard for hvordan man håndhilser på en høflig og respektfull måte. Det er ikke galt moralsk eller juridisk ikke å håndhilse, og det finnes også andre måter å hilse på enn gjennom håndtrykk.
Filosofen sier videre:
– I norsk sammenheng, etter norsk skikk og bruk, er det å håndhilse et uttrykk for at vi er på lik fot og at vi har respekt for hverandre, selv om vi er forskjellige. Jeg er en varm tilhenger av håndhilsing, men man bryter ikke en viktig regel hvis man ikke gjør det. Håndhilsing er ikke en absolutt plikt, i motsetning til plikten vi har til å respektere menneskeverdet og andres frihet, avslutter Gule.
