Politisk vranglesning

17. desember delte Sylvi Listhaug en TV2-artikkel på Facebook fra en samtale mellom somaliske menn og barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Mye tyder på at hun bevisst forenkler budskapet for å få frem sin politikk. Resultatet er at hun også stigmatiserer en innvandrergruppe.

Overskriften på TV2.no lyder slik:
– Møter somaliske ungdom som nesten skryter av å skulle bli Nav-klienter.

I artikkelen kommer Mubarak Beegsi, minoritetsrådgiver på en videregående skole i Akershus, med to poenger. Han forteller at han har møtt somaliske ungdommer som nesten skryter av at de skal ende opp som ”navere”. Videre sier han at årsaken til dette, er at ungdommene tar til seg forventninger som storsamfunnet har til dem.

Det virker som om Listhaug leter etter poenger som passer inn i hennes verdensbilde og at hun ikke er interessert i nyansene.

Unyansert bilde
Sylvi Listhaug delte samme dag artikkelen på sin Facebookside, med denne teksten:

”Når vi hører om ungdommer som skryter av at de skal gå på NAV, er det noe alvorlig galt med integreringen. Slik kan vi ikke ha det! Nå er det på tide å stille strengere krav! Enig?”.

Men budskapet fra Beegsi er at innvandrerungdommene tar til seg negative forventninger fra storsamfunnet.

Likevel er budskapet til Beegsi endret og vridd slik at det oppstår et unyansert bilde av virkeligheten. Først har TV2.no uthevet uttalelsen i artikkelen som de også har brukt som overskrift. Det har en effekt ved at det står igjen som det viktigste med artikkelen. Deretter har Listhaug brukt denne fremstillingen til å komme med et enda mer unyansert bilde.

Effekten av utsagnet
I kommunikasjon må du skille mellom hva utsagn betyr og hva som er effekten av utsagnet. Dette er sannsynligvis Listhaug bevisst på da hun tidligere har jobbet profesjonelt med kommunikasjon.

Listhaug skriver ikke svart på hvitt at problem har oppstått fordi de er somaliere. Men kommentaren forsterker forestillinger som mange har om minoriteter og kanskje spesielt somaliere.

Listhaug har tidligere brukt forenklet retorikk uten nyanser for å få fremme sin politikk. Det er mye som tyder på at det også er tilfelle her. Hun bruker en tilnærming som underbygger ulike etablerte assosiasjoner hos folk.

Det er ikke redelig å gi et så unyansert svar på et sammensatt problem. Det virker som om Listhaug leter etter poenger som passer inn i hennes verdensbilde og at hun ikke er interessert i nyansene. Hun har tatt sitatet ut av sammenhengen, slik at det bygger opp under hennes virkelighetsoppfatning. Hun stigmatiserer en folkegruppe.

Ungdommene skryter ikke nødvendigvis av dette fordi de er somaliere. Det er andre grunner til dette, som man må undersøke nærmere. Svaret er helt sikkert ikke så enkelt som Listhaug antyder.

Jeg spurte Listhaug hva hun mente om at Facebookposten kan oppfattes som stigmatiserende. Hun svarte følgende:

– Jeg mener det er nødvendig å ta opp problemer og ikke forsøke å skjønnmale og skyve ubehagelige problemer under teppet.

Demotiverende retorikk
Jeg er enig med Listhaug at vi ikke skal skjønnmale realiteter. Men hun viser med disse utsagnene at hun ikke har forstått, eller ikke vil forstå, hva Beegsi prøver å si. Svaret til Listhaug underbygger poengene mine ved at hun overser andre nyanser av problemet og kun fokuserer på en ting. Hun gjør en detalj om til helheten.

Journalistikkens oppgave er å bringe ny kunnskap inn i diskusjonene. Det gjør artikkelen på TV2.no. Beegsi sier han har hørt somaliske ungdommer skryte av å ende opp på NAV, og i tillegg at årsaken er samfunnets lave forventninger til somaliere. Det viktige siste poenget undergraver Listhaug med å komme med enkle konklusjoner som folk biter alt for lett på.

Det som egentlig er oppsiktsvekkende med det ungdommene sier, er at de ikke har noen ambisjoner for fremtiden. Det er viktig å vise ungdommene at de kan få til det de vil på lik linje med andre, i stedet for å fortelle dem at de ikke er integrert nok.

Norge er mulighetenes land, det er det vi må få de til å forstå. Jeg tror at Listhaugs utsagn kan virke demotiverende i stedet for å motivere til å ta en større plass i samfunnet.
—
Kommentarer skrives av redaksjonens medlemmer. Teksten står for forfatterens egen regning og representerer ikke nødvendigvis Utrops synspunkter.