Foto: hf.uio.no
Dette er noe av som kommer frem i en ny doktorgradsavhandling.
– Det jeg så på Twitter, var at de lengst til høyre var veldig aktive og samhandlet med hverandre på global basis. Her deler de blant annet motstand mot innvandring og kritiserer islam. Du har også noen skandinaviske brukere som har blitt veldig merkbare, sier Jessica Yarin Robinson, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo til Utrop.
Robinson er opprinnelig fra USA og har tidligere jobbet som radiojournalist i det vestlige USA. Og avla nylig en doktorgradsavhandling i mediestudier om hvordan skandinaver deltar i globale nettverk på Twitter.
I en periode på fire år analyserte hun rundt 500 millioner Twitter-meldinger og intervjuet skandinaviske brukere. Hun har blant annet studert hvordan skandinaver kommuniserte rundt det amerikanske valget i 2020; en periode der Trump brukte Twitter aktivt. Hun har også sett på hvordan Twitter-brukere globalt reagerte på det svenske valget i 2018.
– Dette var før Elon Musk tok over Twitter, og det var fortsatt mulig å innhente og lagre store mengder data. Jeg satte først opp en ekstern server og analyserte mønstre i tweetene ved hjelp av et dataprogram, sier Robinson.
Konspiratoriske og mistroiske
Og hun ble overrasket over at det nasjonalistiske høyre var så fremtredende i dataene i Skandinavia.
– For det første har Twitter tradisjonelt vært sett på som venstreorientert. Og i tillegg har høyreorientert politikk i amerikansk forstand, historisk sett vært ganske marginal i de skandinaviske landene.
Robinson sier hun ville være sikker på at hun fikk med ytre høyre-perspektivet i de kvalitative intervjuene.
– Men jeg prøvde også å få med ulike typer mennesker i utvalget, inkludert innvandrere, sier hun.
Og blant de intervjuede var både et medlem fra Europaparlamentet, en overlevende fra Utøya, barn av flyktninger og mennesker med både kurdisk, kongolesisk og palestinsk bakgrunn.
– Hvor langt til høyre snakker vi?
– De fleste er i retning av høyrepopulistiske Sverigedemokraterna (SD), men det er også noen som er konservative fra et amerikansk synspunkt. Noen heller også mot nynazisme og er aggressive og rasistiske, men disse er en noe mer perifer gruppe.
I tweetene er fellesnevnere ofte innvandringsmotstand, homofobi, klimafornektelse, vaksinemotstand, anti-globalisme, islamofobi, samt generell mistro til myndigheter og tradisjonell media. Noen av brukerne hadde opptil 500 000 følgere, og flere sprer konspirasjonsteorier.
– Og alt dette er også virkelig et tegn på at det som skjedde rundt Trump ikke bare var en isolert hendelse, men et tegn på en populistisk og nasjonalistisk bevegelse på tvers av landegrenser, sier Robinson.
Ytre høyre tiltrukket av Sverige
Robinson jobbet med doktorgradsavhandlingen i en periode der det skjedde mye i verdensmålestokk.
– Perioden var dominert av den amerikanske valgkampen i 2020 og Donald Trump. Og i tillegg hadde pandemien og drapet på George Floyd stor påvirkning. Men også valget i Sverige i 2018 fikk veldig mye oppmerksomhet internasjonalt.
– Hvorfor er de lengst til høyre så interessert i Sverige?
– Høyresiden på Twitter har alltid vært interessert i Sverige, som har blitt en slags metafor for alt som har gått galt. Sverige har hatt en mer liberal innvandringspolitikk, og er i tillegg et progressivt land som er opptatt av likestilling og identitetspolitiske spørsmål. Og det er vanskelig å ignorere at Sverige tradisjonelt har vært etnisk hvitt. Jeg tror det er mye symbolisme her.
Og legger til at selv om de skandinaviske landene er små, har de mye politisk og kulturell betydning.
– Folk fulgte ikke bare med på valget fordi de var interesserte i svensk politikk, men fordi de trodde dette sa noe om hvor verden var på vei. I forkant lå Sverigedemokraterna an til å gjøre et veldig bra valg. Og mange så på dette som en slags rettferdiggjørelse og et tegn på at flere så de store problemene med innvandring.
Snakker om islam og innvandring
– Når de snakker om innvandring, handler det om islam?
– Ja, det handler om muslimsk innvandring. Og kriminalitet og islam er knyttet til hverandre i måten folk snakker om det svenske valget på. Men noe av det er også knyttet til ideen om at Skandinavia skal endre seg etnisk.
Robinson sier at Europa lenge har sett på USA som et eksperiment i demokrati og multikulturalisme. Og at hun også ble overrasket over hvor sterkt amerikanerne reagerte på den europeiske innvandringen.
– I USA har vi relativt lite immigrasjon fra islamske land. De fleste av innvandrerne våre kommer fra latinamerikanske land, hvor kulturell praksis er veldig lik USA. Og USA har også en helt annen historie enn Europa. Så dette gir egentlig ikke mening.
Men hun sier også at det handler om at Twitter-brukerne ofte diskuterer hendelser og gir disse mening ut fra sin egen lokale kontekst. Og at de delvis tar over jobben som tradisjonelt sett er forbeholdt journalister.
– Ved valget i Sverige skjedde denne konstante oversettelsen av svensk politikk til noe som betydde noe for dem. Og valget handlet da ikke bare om Sverige, men om Canadas valgsystem, redaksjonelle beslutninger i BBC, eller den såkalte demokratiske utskiftingen i Europa.
– Du skriver også at flere av brukerne snakket om valgfusk i Sverige?
– Ja, det var nesten som en forhåndsvisning av valget i USA i 2020. Det var snakk om at stemmesedler ble tuklet med, innblanding av teknologiselskaper og at politiske partier var korrupte og forsøkte å endre valget.
Mener de gjør en forskjell
– Du bruker kosmopolitisk nasjonalisme, det høres ganske selvmotsigende ut?
– Ja, opprinnelig trodde vi at internett ville føre til at nasjonale identiteter ble mindre viktig, og der det var et globalt fellesskap med solidaritet på tvers av landegrenser. Men Twitter er imidlertid ofte motstridende med hvordan vi først forestilte oss internett.
– Det jeg så, var at veldig mange brukere er sterke motstandere av globalisme og migrasjon.
Men de så ikke noen selvmotsigelse i det å være veldig anti-innvandring, og samtidig bruke dette mediet til å knytte forbindelser globalt.
– Det de derimot ser, er at andre har lignende problemer som de selv opplever. Og da danner de forbindelser slik at de kan hjelpe andre, eller lære noe av det som skjer andre steder.
– Mener Twitter-brukerne at de har en påvirkning?
– Jeg spurte om de trodde de kunne gjøre en forskjell. Og til og med de som ikke hadde mange følgere følte at de hadde en slags stemmegivning, eller en potensiell liten innvirkning. For eksempel ved det amerikanske valget, følte noen at de brakte et perspektiv utenfra som var viktig for den amerikanske offentligheten.
– Myndighetene bør være mer oppmerksomme
Ifølge Robinson, er tradisjonelle medier fortsatt er en viktig nyhetskanal for Twitter-brukere, og det er også et nært forhold mellom Twitter og tradisjonelle medier.
– Høyrepopulister ser på Twitter som en balanse til de tradisjonelle nyhetsmediene. For dem var Twitter et sted de kunne balansere skalaen og hvor de kunne kritisere media. Og det er særlig den nasjonale kringkastingen de mener gjør en dårlig jobb, og spesielt gjaldt det kriminalitet forårsaket av innvandrere. I tillegg deler de også saker fra høyrekonservative nasjonale medier, sier Robinson
– Ser du tegn til ekkokamre?
– Jeg tror folk bruker Twitter nettopp fordi det ikke er et ekkokammer. De liker at folk som er uenige med dem ser tweetene deres og at folk har forskjellige perspektiver. Det er også et sted å se hva eliten gjør og hva de sier.
– Har du noen anbefalinger til myndighetene?
– Det viktig å huske at der folk er tospråklige, snakker vi ikke bare om en lukket norsk sfære. Digitale medier er et globalt rom der folk deler interesser, blir påvirket og får informasjon fra eksperter utenfra.
Og Robinson mener dette også er noe norske myndigheter bør være mer klar over. \
– For dette inkluderer også hvor de får feilinformasjon, sier hun. For eksempel vil feilinformasjon som dukker opp i det amerikanske valget veldig lett opprøre sosiale medier lokalt i Norge også, sier Robinson
Kilder:
https://www.hf.uio.no/imk/english/research/news-and-events/events/disputations/2023/robinson.html
Fungible Citizenship – On the internet No-One Knows You’re a Swede
#MakeSwedenGreatAgain: Media events as politics in the deterritorialised nationalism debate
George Floyd and cosmopolitan memory formation in online networks: A report from Northern Europe
