- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Vi trenger en god skole som løfter alle elevene. Vi må også ha en sterkere satsing på kollektivtrafikken slik at det blir lettere å reise miljøvennlig, og vi vil satse på økt kvalitet i barnehagene og eldreomsorgen med mer, og ikke mindre valgfrihet for innbyggerne, sier Begum, som i november i fjor høst ble innstilt til Oslo Høyres ordførerkandidat.
Skulle Begum få tilliten etter høstens valg, vil hennes Oslo utarte seg på følgende vis:
– Jeg har selv hatt gleden av å vokse opp i denne byen, så jeg håper fremtidens Oslo vil være en by hvor barn og unge får de samme mulighetene som jeg engang fikk. At man får lik mulighet til å fullføre skoleløpet, og nå sine drømmer, uavhengig av bakgrunn.
Vi må ha en god skole, som gir alle en mulighet. Men vi må også ha et arbeidsliv som inkluderer de nyankomne.
Oslo-integreringen funker
Yassine Arakia, som ble nominert til femteplass på Oslo Høyres valgliste, ser byen med et førstegenerasjonsblikk. Han kom nemlig til Oslo som vokseninnvandrer.
– Gjennom alle disse årene har jeg sett at mange har klart seg og at integreringen i byen fungerer, både for de som har kommet som voksne og de som har kommet som barn. Så er det noen som sliter, og har utfordringer, og vi tenker at den beste måten for folk å få muligheten til sosial mobilitet går først gjennom utdanning. Vi må ha en god skole, som gir alle en mulighet. Men vi må også ha et arbeidsliv som inkluderer de nyankomne. Her er aktivitetsplikten en god løsning.
– Vi har også foreslått å bruke mer penger på idrettsaktiviteter for lavinntektsfamilier, hvor mange av disse har innvandrerbakgrunn. Dette har også sosial effekt.
Saida viser blant annet til økende yrkesdeltakelse blant norsk-pakistanske jenter som et eksempel på vellykket integrering.
– Vi ser at arbeidsdeltakelsen øker betydelig på en generasjon. Mens kun 26 prosent av mødrene hadde tilknytning til arbeidslivet i 1993, hadde 79 prosent av døtrene tilknytning til arbeidslivet i 2016. Målet må være å få like høy arbeidsdeltakelse blant nyankomne!
Se på introduksjonen
Så er det likevel et stort sprik til førstegenerasjon, som er helt nede i 20 prosents yrkesdeltakelse. Ordførerkandidaten mener dette må jobbes med, og da særlig med tanke på introduksjonsordningen.
– En nylig evaluering fra Oslo kommune viste at det er veldig store kvalitetsforskjeller i opplæringstilbudet som nyankomne får.
– Hva tror du grunnen til forskjellene kan være?
– En årsak er at de ulike bydelene jobber med dette på ulike måter, og en annen svakhet er at norskopplæringen er altfor lite praksisrettet. Vi må gjøre folk jobbklare, og da må det gjøres endringer i opplæringen. Vi må fornye introduksjonsprogrammet i Oslo, slik at norskopplæringen ses i sammenheng med deltakerens øvrige opplæring eller arbeid. Det må også bli færre meningsløse kurs i introduksjonsprogrammet. Vi må heller gi flere mulighet til å ta fagbrev og videregående opplæring som del av introduksjonsprogrammet.
Vil gi VOX en ansiktsløfting
Også tilbud som VOX (Voksenopplæringen) bør få en ansiktsløfting, mener hun.
– Jeg har selv besøkt ulike læresteder, og tilbakemeldingene jeg får fra lærere og elever er at rammene for opplæringstilbudet bør baseres på kompetansekrav. Kravet i introduksjonsprogrammet om et bestemt antall timers norskopplæring for voksne bør erstattes med et krav om at alle skal lære norsk på et tilfredsstillende nivå. For å klare dette, er det viktig å kartlegge og kontinuerlig teste ferdighetsnivået til deltagerne slik at man kan identifisere svakheter og iverksette riktige tiltak og undervisning – akkurat slik man gjør i Osloskolen.
Skryter av prisvinner
Begum mener også at det å kunne ta imot folk er viktig, og skryter av Rema-kjøpmann David Adampour. Adampour ble ved årsskifte kåret til årets Oslo-borger for sin innsats med å bringe tilbake de som faller utenfor arbeidslivet.
– Vi trenger flere som han for å lykkes med inkludering. Her er det ikke kun vi politikere, men også næringslivet og privatpersoner som må bidra.
Folk som er rollemodeller og døråpnere får en viktig rolle i denne politikkutformingen.
– Vi har blant annet applaudert tiltak som Bydelsmødrene i Groruddalen, og programfestet at liknende tiltak også må finnes i andre bydeler, sier Arakia.
– Som kommune har vi mye å lære av dette, for det er ikke alle gode idéer som oppstår innenfor Rådhusets vegger, sier Begum.
Heier frem gutter som faller fra
Gutter generelt, og ikke bare innvandrergutter, har størst frafall når det gjelder utdanning. Det akter Saida å gjøre noe med hvis hun blir valgt.
– Det er flere gutter som faller fra utdanningsløpet. I bunn og grunn handler det om at man ikke er flink nok til å tilpasse undervisningen. Elever er ulike, og lærer på ulike måter. Her ligger det et stort forbedringspotensial, og man bør i større grad se på alternative utdanningsløp med mer praksisrettet undervisning. Mange gutter som har valgt håndverksfag som elektro sliter med å få læreplass derfor har vi foreslått et kommunal lærlingstipend som et av tiltakene for å forbedre situasjonen.
– I Oslo Høyre har vi satt ned et utvalg som skal se på hvorfor flere gutter faller fra utdanningsløpet. Kanskje er man ikke flinke nok til å tilpasse undervisningen til gutter, siden noen ikke klarer å holde på konsentrasjonen lenge nok i en stillesittende situasjon.
Viktig å utjevne
Begum fremmer også viktigheten av sosiale tiltak som utjevner forskjeller.
– Et tiltak som vi har fremmet, er blant annet gratis aktivitetsskole. Med modellen Høyre har valgt vil vi kunne gi over 3000 barn fra lavinntektsfamilier et tilbud som de ikke får i dag.
– Hvor effektivt kan et slikt tilbud bli?
– I dag har noen barn et aktivitetsskoletibud, mens andre går rett hjem etter skolen. Vi ser den sosiale effekten på barnas integrering i nærmiljøet. For oss er det viktig å sikre alle barn mulighet til å delta uavhengig av bakgrunn.
– Så hvordan får vi foreldrene med på laget?
– Vi har blant annet foreslått mer foreldreveiledning samt tettere samarbeid mellom skole og hjem. Vi vil også koble tilbud om gratis kjernetid i barnehagen med norskopplæringen, slik at integreringstiltakene retter seg mot hele familier hele veien.
Valget ingen walk-over
For begge er stemmesankingen forlengst i gang. Ordførerkandidaten tror på et jevnt race i hovedstaden.
– Her ligger kanskje den største utfordringen, at valget ikke blir noe walk-over her i Oslo. Man må jobbe for hver stemme. Skole, miljø og valgfrihet i omsorgen tror jeg kommer til å bli de viktigste sakene i Oslo-valgkampen. I spørsmålet om norskopplæringen på barnehagenivå er det også stort sprik om mellom venstre- og høyresiden.
– Et annet viktig satsingsområde er trygghet i våre skoler og der har vi foreslått en verktøykasse med mange tiltak den enkelte skole kan bruke ved behov. Eksempel på det er et begrenset bruk av kameraovervåking i fellesområder i skolene.
FAKTA
Yassine Arakia
Født i Marokko, medlem av bystyrets helse- og sosialkomité. Politisk engasjert siden 2009-2010.
Hvorfor jeg ble Høyre-politiker? For min del var det litt tilfeldig. Jeg ble kjent med lokallaget i Tveita og Oslo sentralt, og ble spurt om å bli med. For min del handlet det om hvordan jeg ble tatt imot, men også om verdiene som Høyre bygger på, det å kunne stille krav er å bry seg. Forandre for å bevare.
Saida Begum
Utdannet jurist med mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Født i Norge av pakistanske innvandrerforeldre. Engasjert politisk siden 2007. Innstilt som Oslo Høyres ordførerkandidat i november 2018.
Hvorfor jeg ble Høyre-politiker? Jeg valgte Høyre etter å ha lest gjennom deres program da jeg fikk stemmerett. Min første erfaring fra arbeidslivet fikk meg til å bli medlem i Høyre og å engasjere meg politisk. Jeg jobbet et sted med lav gjennomsnittsalder, hvor jeg hadde ansvar for salg og rekruttering. Jeg opplevde dessverre at det var for mange som skulket. Høyres politikk om at det skal lønne seg å jobbe traff meg.