Foto: reitan.no
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ladejarl-prisen gis et enkeltmenneske som motvirker likegyldighet, som med sterke verdier tar et ekstra tak i lokalsamfunnet, i næringslivet, i organisasjoner eller på andre måter.
Årets Ladejarl kåres hvert år den 11. september på Lade Gaard i Trondheim. Vinneren hedres med seremoni og to millioner kroner for sitt arbeid.
– Årets Ladejarl er prisen som viser at sterke verdier, personlig ansvar og engasjement er oppskriften for å skape resultater vi andre kan unne og beundre. Årets Ladejarl evner å gjøre andre gode. Årets topp ti-liste viser sterke kandidater hvor de alle bemerker seg gjennom sin stå-på-vilje for å skape noe større enn seg selv, sier Odd Reitan, ifølge en pressemelding.
Samfunnsbygger
Av de ti kandidatene nominert til prisen har tre flerkulturell bakgrunn.
En av disse er Ayesha Wolasmal, hjelpearbeider i konfliktområder.
– Hun er en samfunnsbygger som er opptatt av hva vi kan bidra med for de som opplever konflikt og utrygghet. Med pågangsmot og vilje har hun utfordret norske myndigheter til å bidra for kvinner som i dag lever under Talibans Afghanistan, ifølge juryen.
En annen er Rabia Khan, grunnlegger og leder av Internasjonal Velferdsforening Trøndelag.
– Organisasjonen er et kompetanse- og ressurssenter for innvandrere og flyktninger i Trøndelag. Hun dedikerer sitt liv til å videreføre sin kompetanse og sine erfaringer.
Engasjert i likestilling
En tredje kandidat er Kimiya Sajjadi, grunnlegger av Big Enough Global.
– Sajjadi hjelper virksomheter med å rekruttere og beholde flerkulturelle gjennom innspill til konkreke tiltak og mål. Med sitt sterke engasjement for mangfold og likestilling bidrar hun til at dette implementeres i bedrifter.
I tillegg til de tre er Ragnhild Slettner, daglig leder av Mamas Mat, også nominert for “sitt sterke engasjement for å skape muligheter og arbeidsplasser for flyktninger og førstegenerasjons voksne innvandrere”.
